Jim Kerr, Charlie Burchill og resten av Simple Minds har gjort Sentrum Scene til sin egne lille lekegrind de siste årene. Onsdag var de tilbake på den samme scenen de sto på for første gang i 1995, før de vendte tilbake i både 2009, 2012 og 2014.

Nytt i forhold til dette besøket, er den noenlunde ferske Big Music som er deres 16. album, og som kom i 2014. Og et lojalt publikum satte nesten like stor pris på de nye låtene som de gode gamle, da de åpnet konserten med Let The Day Begin og Blindfolded.

De to 55-åringene Kerr og Burchill som har vært der siden starten, holder koken bra og spiller New Gold Dream (81 82 83 84), Love Song og Waterfront med samme given fremdeles. Det rundt 30 år etter at bandet bevegde seg fra klubb- til arenanivå med storalbumene Sparkle In The Rain, Once Upon A Time og Street Fighting Years.

Soundet bandet har i 2015, både i forhold til gamle og nye låter, er ganske tidløst. For det var ikke store overgangen i det musikalske uttrykket om de hoppet både 20 og 30 år frem eller tilbake mellom låtene på Sentrum Scene torsdag.

Men der ligger også litt av ankepunktet. For Andy Gillespies programmerte elementer som kler tidlig 80-tall tar også bort mye av den mer organisk skapte energien i musikken som kom litt senere for bandet, da vi skrev 1986 og utover, og Jim Kerr sto fremst på scenen på store stadioner og arenaer.

For på toppen av mengder av programmerte rytmer og elektronisk perkusjon, spiller Mel Gaynor "søndagstrommer" samtidig som Charlie Burchill fargelegger med sine signaturflagioletter over flere lag med synther. Til og med bassist Ged Grimes legger tidvis av når bassen ligger programmert fra før av. En bassist som tross alt fører litt energi fra gamle dager med seg, når han setter sine kontante basstoner med plekter, slik Derek Forbes gjorde det i Simple Minds' første år.

Vår mann Jim Kerr hadde også gitt bort et knippe låter til sine kvinnelige sidekicks torsdag, og Catherine AD tok godt vare på Real Lifes Rivers Of Ice før Sarah Brown ga publikum Book Of Brilliant Things og East At Easter i åpningen av andre sett.

Vi fikk en mengde hits på kjøpet torsdag, inkludert de gamle tidligere nevnte og selvfølgelig Don't You (Forget About Me), All The Things She Said og Let There Be Love før stadionavslutningen med Alive And Kicking. Innledningsvis fikk vi også The American i akustisk drakt, en låt som passet det formatet ypperlig.

Med en noe unødvendig pause i midten, ble det et lite brudd i kontinuiteten frem mot et absolutt klimaks da konserten nådde totimers-merket, men et godt voksent publikum fikk være med på en jovial tidsmaskin likefullt.

Simple Minds lever i greit velgående, selv i sitt 36. år. Og så lenge folk ikke dro rett hjem og satte på den energiske og mer organiske Live In The City Of Light skal vi være fornøyde etter nok en runde med 25 låter fra hele karrieren på et fullsatt Sentrum Scene.

Foto: Terje Dokken