Dette skulle egentlig være en konsertanmeldelse, men pga hendelser under konserten blir det mer en rapport, da musikken dessverre kom litt i bakgrunnen.

I en konsertsituasjon finnes det en del uskrevne regler. Konsertetikette. Folkeskikk. Dette gjelder både på, bak og foran scenen. Do onto others osv.

Dette gikk litt i glemmeboken da To Kill A King besøkte Oslo og Internasjonalen i går kveld. Bandet, som sist besøkte Norge som oppvarmer for kompisene i Bastille, avsluttet sin europaturné denne kvelden. Og tuslet joviale rundt i lokalet med kompiser og crew mens supportband Dancing Years spilte for de få og tilbaketrukne fremmøtte. Da de selv ubemerket snek seg på scena for hovedsettet begynte det veldig bra, vokalist Ralph Pelleymounter var sjarmerende og engasjerende, vandret ut i lokalet mens han sang for å vekke stille og sjenerte nordmenn til live og dra dem frem til scenen. Guttene, som nylig slapp sitt selvtitulerte andrealbum har vært på turné lenge, noe som tydelig kan høres live. De er tighte og avslappet på scenen, med nydelige harmonier og god lyd selv på et så lite sted. Men noen låter ut i konserten var det en person foran scenen som glemte alt om konsertetikette og uskrevne regler. Isteden fylte han munnen med øl og spyttet det opp på scene og band. Ikke bare en, men to ganger. Og avsluttet dermed på mange måter kvelden nesten før den hadde begynt.

Venner og vakter kom til og geleidet ham gjennom publikum og ned trappen. Dette kunne vært enden på det opptrinnet. Frekt, respektløst og irriterende, javisst. Men det kunne vært glemt på sekunder. Isteden glemte også Ralph alt av etikette og profesjonalitet, forlot scenen for å følge etter ølspruteren mens resten av bandet forvirret sto igjen på scenen og lurte på om de skulle spille ferdig låta alene eller ikke. Da Pelleymounter potte sur kom tilbake opp på scena var konserten mer eller mindre ødelagt. Han beklaget at han forlot scena to ganger på rad, og spurte et vantro publikum sarkastisk om det var slik vi behandlet band i Norge, ved å spytte på dem? Publikum protesterte høylydt, mange ba om unnskyldning på vegne av byen, én publikummer kjøpte en forsoningsøl til Pelleymounter (som ikke ble rørt under hele konserten), og bandet dro motvillig i gang neste låt. Det bandet nok gikk glipp av pga kulturforskjeller, var dugnadsånden som grep publikum. Vi nordmenn er ikke kjent for å være særlig høylydte under konserter. Vi applauderer ofte bare høflig mellom låtene, men er ellers uvanlig stille for band vant til andre tilstander. Jo færre vi er, jo stillere er vi som regel. Men denne kvelden var det noe spesielt som skjedde blant de fremmøtte. De noen-og-tjue fremmøtte jublet, applauderte, danset, hoppet, ropte, og gikk langt langt utenfor de flestes komfortsone for å vise for bandet at de ble satt pris på. At vi ikke var som ølspruteren.

Men til ingen nytte. Det er jo aldri gøy å få spyttet øl på seg, og man blir sliten etter en lang turné, men samtidig skjer det veldig mye verre ting på konserter. Besøk hvilken som helst stor engelsk festival så kan artister fortelle om å ha blitt truffet av flasker, eller ha fått glass med piss i ansiktet. Som artist, så bør man kunne utvise nok profesjonalitet til at du klarer å riste av seg et par munnfuller øl spyttet av en respektløs idiot, av respekt for det resterende publikumet. Ikke straff resten av de som betaler for konserten di ved å gi faen i den. Suck it up, “the show must go on”. Til tross for dette hørtes musikken fortsatt bra ut, det bare føltes ikke som før. Nå kan jeg ikke snakke for hele publikum, kun min opplevelse av dette, men det var en merkelig stemning i rommet. Da bandet forlot scenen etter et forkortet sett, satte publikum atter i gang trampeklapp, jubel og krav om å få mer og etter en liten stund kom Pelleymounter tilbake opp på scenen. Denne gang så han overraskende ydmyk ut, og innrømmet at han nok hadde blitt mer påvirket av hendelsen enn han burde. Han innrømmet også at han hadde kuttet en god del av låtene fra settet (et sett som ifølge setliste ikke skulle ha encores), men at nå skulle de spille dem likevel.

NÅ først fikk vi et lite glimt av hvordan To Kill A King KAN være live. Guttene løsnet, stemningen løsnet, og selv Pelleymounter endte opp med å smile. Han slo vitser om det som hadde skjedd, tok en liten hevn gjennom låta Cannibals With Cutlery og tekster som “Alcohol's a lubricant, surely you should use it to slowly fuck yourself”

De siste femten minuttene føltes som en over gjennomsnittet god konsert. Folk hadde det gøy, senket skuldrene, og koste seg. Etter en liten prat med guttene etter konserten kunne de berolige oss med at dette ikke har skremt dem fra å komme tilbake til landet senere. Så får man håpe på muntrere tilstander neste gang.