Det blir umulig å skrive en anmeldelse av konserten til Seigmen uten først å nevne 90-tallet. Tiåret da bandet skapte sitt eget univers, slo igjennom, bygde seg en over gjennomsnittet trofast fanskare for så å gi seg før de helt nådde toppen. For de som fulgte bandet var det litt som å bli slått opp med mens man var som mest forelsket, og det eneste man satt igjen med var gamle kjærlighetsbrev i form av utgitte CD'er, en mager trøst. Men som flosklene sier; gammel kjærlighet ruster aldri. Det er derfor Seigmen 18 år etter siste plate fremdeles kan spille for utsolgte hus hver gang de setter opp en konsert. Javisst har verden gått videre, alder har blitt noe vi ikke ler av lenger, og kjærlighetsbrev er noe bare gamliser vet hva er. Men når Seigmen lover at de aldri mer skal gi seg er vi rett tilbake der de slapp... I 90-tallet. Det er ogå kanskje der noe av magien til bandet ligger. Evnen til å dra deg med inn i dette merkelige universet av rare tekster, pompøst lydbilde og særegne uttrykk. Noe vi ikke hadde hørt før, noe vi ikke har sett siden og det vi har savnet.

Seigmen photo 20150410_0672_DxO_zps2ykn0acr.jpg

Sentrum Scene er som forventet utsolgt to kvelder på rad denne helgen. Etter den klassiske åpningen med riff fra Monument, sparkes fredagen i gang med singelen fra den nye skiva Enola, utgitt på Indie Recordings, bak et lerret som får scenen til å bli skyggeteater. En perfekt metafor for bandet som har lurket rundt i skyggene, uten aldri å helt bli borte. Hva vi elsker ser ut til å sitte både hos band og publikum, og gir en lovende start på kvelden. Nå skal det nevnes at Seigmen alltid har levert varene live uansett hvor de har spilt. Undertegnede har sett dem på utallige scener siden de spilte i Tønsberghallen i '95, og det er omtrent kun elendig lyd eller naturkatastrofer som kan gjøre en konsert mislykket. Derfor er jeg mer spent på presentasjonen av det nye låtmaterialet. Offisielt slippes skiva mandagen etter denne konserten og publikum har ennå ikke fått tid til å peke seg ut favorittene, noe som alltid vil være en utfordring for alle band. Det viser seg fort at setlista er godt sammensatt av låtvalg og tempo og de nye låtene Trøst, Hvit stjerne hvit støy, I mitt hus og Tenn alle lys passer godt inn. Som sanger er de akkurat det pressen har anmeldt - helt Seigmen. Men hva annet skulle det nå egentlig vært? Personlig savner jeg litt mer lekenhet i tekstene for at de skal nå gamle høyder, men til gjengjeld viser vokalist Alex Møklebust at han har vokst stemmemessig, og sårheten i de rolige partiene er til å ta og føle på. En god gjennomføring, selvom publikum nok kunne ha vært hakket mer entusiastiske.

Seigmen photo 20150410_0935_DxO_zps23rngnfa.jpg

Midt i konserten tar gitarist Marius Roth Christensen seg tid til en liten hymne (Agnus dei) og låter akkurat like suveren som sist da de spilte i operaen. Ikke alle rockeband har sin egen solist som også jobber på Den Norske Opera, men i Seigmen er det naturligvis helt på sin plass. Resten av konserten inneholder blandt annet "Slaver av solen" og Døderlein som bygger opp til den helt store avslutningen med Hjernen er alene og taket løfter seg nok en gang på Sentrum. Det er kjærlighet alle veier, eller som man sier på Seigmen-språket: Vi er like - Vi er en, vi er evige igjen (Men ingen kler seg nakne og går rundt i ring ennå).

Seigmen photo 20150410_0750flare_DxO_zpsriccoj5e.jpg

Om jeg skulle flisespikke ville jeg sagt at Fra X er den låten som passer minst inn i setlista som den minst tilgjengelige, men ikke alt må være allsangmateriale heller.

Alex Møklebust er en ydmyk mann som alltid bukker og sier tusen takk for applausen. Men det er vel strengt tatt vi som skal takke for nok en fantastisk aften. - Velkommen tilbake!

Seigmen photo 20150410_0757_DxO_zpsc8ntlz4p.jpg

P.S. Gikk du glipp av helgens begivenhet eller av en uforståelig grunn ikke tar denne anmelderens ord for god fisk, er det nye muligheter til å gjøre seg opp en egen mening 28. august på Sentrum Scene.

Anmelder : Therese C. Wangberg
Alle bilder : Terje Dokken

Seigmen photo 20150410_0951_DxO_zpszjsrdaes.jpg