Søndag 7. juni, 2015 | Publikum: ca. 1000

La oss først slå fast noen åpenbare faktum om artisten Ace Frehley og hans intergalaktiske karrière;

1: Ex-gitaristen i Kiss, med sitt alter-ego Space Ace, er utvilsomt rockealibiet i det millionselgende bandet. 2: Det han mangler av teknikk og finesse, tar han 10 ganger igjen med sin karateristiske signatur-sound, personlighet og klønete sjarm. 3: Frehley har alene inspirert flere generasjoner til å plukke opp en gitar og starte band.

Etter en times utålmodig venting stotrer hovedpersonen ut på scenen og plasserer raskt barskapet for kvelden. Forventningene blir forløst med ”Rocket Ride” fra Kiss’ live-plate fra 1977. Litt teknisk og spillemessig svikt i starten, men bandet henter det raskt inn og tetter hullene. Det er helt tydelig at de fleste i salen har avtjent førstegangstjenesten i Kiss Army, Kiss sin egen fanklubb siden 70-tallet. Frehley kommer nærmest hjem til sin egen menighet. Derfor skal han tråkke fryktelig galt for at fansen ikke blir fornøyd. Space-Ace har en legendes atmosfære rundt seg, så faren for at fansen kan bli noe ukritisk er høyst tilstede. Men i kveld så er Mr. Frehley i god form, godt humør og treffer tonene nesten hver gang.

Ace Frehley photo 20150607_0111_zpsxtkzk2ad.jpg

Selv om han har blitt noe korpulent siden sist, sitter også vokalen overraskende bra. Ettersom Frehley har levert flere konserter av varierende kvalitet, så er det fornøyelig å kjenne på at han virkelig ønsker å levere. Showet fortsetter med et par låter fra hans siste album ”Space Invader”. Men salen blir elektrisk når klassikerne fra Kiss-perioden sparkes gjennom salen.

Ace Frehley photo 20150607_0405_zpsmip7p6ct.jpg

En artist som Ace Frehley kan selvfølgelig plukke fra aller øverste hylle når det kommer til musikanter. Og det har han definitivt gjort med sitt nåværende band. Gitarist Richie Scarlet fra Ace’s soloperiode på 80-tallet, trommis Scot Coogan og bassist Chris Wyse, som også håndterer bassen i The Cult, samt har vært innom Ozzy's band. Disse tre laservåpendragerne utgjør en solid og teknisk enhet som hovedpersonen kan, og må av og til støtte seg på. Noe kommunikansjonssvikt, men likevel; disse gutta har en erfaring og en showman-kultur som vi på bjerget skulle lære et triks eller to av.

Ace Frehley photo 20150607_0383_zpscauaf6sn.jpg

Trommis Coogan, leverer en imponerende vokalprestasjon i ”Love Gun”. Hvorpå Ace slenger ut noen syrlige, men høyst treffende stikkpiller til sin tidligere band-kollega, Paul Stanley. Konserten fortsetter ut i nattetimene med flere Kiss-klassikere, tittelsporet fra siste plata og rockeanthemet ”Rock Soldier” fra hans solo-band på 80-tallet; Frehley's Comet. Det blir elektriske viber inne på Rockefeller når Ace riffer i gang ”New York Groove”. ”Hit’en” på hans første solo-album fra 19’78. Dette er en krevende låt, som alltid utfordrer musikerne i bandet. Her sliter de med å finne både groove og swing, men Mr.Space-Ace retter fokuset mot seg selv og refrenget og det redder inn inntrykket. Det blir også servert flere låter fra dette albumet som var den største salgssuksess av de fire Kiss solo-albumene det året. Noe som selvsagt falt kjøpmennene Simmons/Stanley tungt for brystet. Men i rettferdighetens navn, så kan man si at alle medlemmene i Kiss har hatt gjensidig nytte av hverandre.

Ace Frehley photo 20150607_0092_zpsa2fvykov.jpg

Å vente på et forsinka fly er mer spennende enn en bass-solo, men den kommer godt med når naturen kaller. Så jeg legger inn pausen her. Som seg hør og bør hos en stjerne som Ace, legger han inn en god pause før ekstranummeret. Det ligger i lufta at konserten ikke er over, og publikum blir ikke skuffet. Veggene blir trykt utover når bandet slår i gang ”Detroit Rock City” og ”Cold Gin”.

Ace Frehley photo 20150607_0252_zpsdgh5xzdb.jpg

Der Kiss har blitt til et litt trist omreisende sirkus, så har Frehley fortsatt igjen en liten smak av troverdighet. Det er en vanskelig øvelse å trille terning når en artists tilstedeværelse i seg selv, tilfredsstiller publikum. Men Ace har helt klart en god dag på jobb, og utrykker det tydelig gjennom sitt keitete kroppsspråk og sjarmerende kommentarer. At han stemmer gitaren midt i konserten kan virke klønete i en bransje som er i ferd med å bli overregissert. Derfor så varmer det en fra gamleskolen at det fortsatt er mennesker og ikke maskiner bak musikken.
Ace is STILL back... And he told you so!

Setliste:
1. Rocket Ride
2. Gimme a Feelin'
3. Toys
4. Parasite
5. Love Gun
6. Breakout
7. Space Invader
8. 2000 Man
9. Strutter
10. Snowblind
11. Rock Soldiers
12. (Bass Solo)
13. Strange Ways
14. New York Groove
15. 2 Young 2 Die
16. Shock Me
17. Cold Gin

18. Rip It Out
19. Detroit Rock City

20. Deuce

Anmelder: Audun Norgaard
Bilder: Terje Dokken