Team Me er blant våre mest anerkjente liveband. For det første er musikken naturlig velfungerende i liveformatet, og for det andre er alltid elverumsgjengen, med Hagen i spissen, proppet med energi. I dag er intet unntak. Det er Riding My Bicycle (from Feddersensgate 5A to Møllerveien 31) som åpner ballet. Arrangementene her er større enn på den jevne Team Me-låt, men det nyanserte og detaljrike lydbildet fra studioinnspillingen smelter litt sammen på scenen.
Radiogjengangerne kommer som perler på snor. Did We Lose Something Here?, for anledningen båret av fem vokaler, Show Me, hvis lydbilde dessverre drukner vokalen litt, og allsangvennlige The All Time High - for å nevne noen. Det ekstraordinære uteblir, men det er trygt og godt.
Den feteste er nok traveren Dear Sister, der bandet virkelig slår seg løs, og konserten når sitt mest rocka punkt. Et annet høydepunkt er Elida Tjørves sololøp på Steven. Bandet viser at de har flere strenger å spille på, og låta står i fin kontrast til den ellers så hoiende og upbeate stilen.
Det er tydelig at publikum synes dette var i tidligste laget, for det er på langt nær fullstappet. Riktignok er publikumsmengden voksende hele konserten gjennom, og mot slutten er det forholdsvis tett med klappende publikummere. Da passer det fint med fartsfylt indiepop som tar deg imot med åpne armer.
Den gjennomgående ooh-ingen og aah-ingen, både høyt elsket og sterkt mislikt, er et annet moment som – i passende doser – styrker Team Me som liveband. Det er lett å henge seg på, og majoriteten av de fremmøtte tar imot inngangsbilletten til Team Mes drømmende univers, og ooh-er løs for alt de er verdt. I lengden kan det bli litt ensformig, men i små doser er det fengende som fy. F is for Faker er et illustrerende eksempel, en låt som sitter som et skudd.
Når hedmarksbandet avslutter med With Me Hands Covering Both of My Hands I Am To Scared To Have A Look At You Now, noe annet ville vært absurd, er det nærmest definisjonen på å sette et verdig punktum. Det hele begynner litt svevende, og vokser seg så til det crescendoet låta i liveformat har potensial til å bli. Ikke en eneste publikummer forlater åstedet for livsbejaing uten en følelse av et aldri så lite lykkerus.
