Lørdag 23:31. Det er ett minutt siden hans tilmålte tid begynte, og publikum er mildt sagt gira. «Kygo! Kygo! Kygo!», begynner en gjeng på fem. Det spres. En viss utålmodighet er å spore. Så spyr omsider to røykmaskiner ut den vante scenerøyken, og mellom miksepultene dukker han plutselig opp. Kyrre Gørvell-Dahll. Den hjemvendte sønn er tilbake i byen der eventyret (ja, det må det faktisk kunne kalles) startet.

Det er en time med tropisk klubbmusikk det sultne bergenspublikummet får servert. Akkurat det de kom hit for, med andre ord. Oppmøtet er overraskende representativt, her er unge så vel som gamle. Og Kygo får dem alle til å danse. Selv menn i førtiårsalderen. Konstante bevegelser like avslappende som palmene på skjermen. Muligens forsterket av de varmende bevegelsene den iskalde bergenslufta påkrever, men det vites ikke.

 photo 20150613-223741-22245_zpsinaehwre.jpg

Når han tre låter ut i settet forteller hvor mye han har gledet seg til å spille i «verdens beste by», vel, da renner bergenspatriotismen rett og slett over. Begeret er fullt. Det mottas med høylytt gauling og primitive gemytter fra de nær 9000 fremmøtte. Kygo gjør noe med byen.

Han åpner med remiksen av Seinabo Seys Younger, gjennombruddsremiksen. Videre fortsetter han med en rekke andre remikser. Av Marvin Gaye, Ed Sheeran, The Weeknd. For å nevne noen. Det valser av gårde akkurat slik en kan forvente seg av en DJ-konsert. Trygt og godt. Når han etter hvert blir varm i trøya, introduseres et par ferske låter. I det klokken bikker midnatt, er det nøyaktig en måned siden Kristi Himmelfartsdag. I kveld er det dog ikke Jesus som sendes himmelhøyt, men Kygo. I kveld lovpriser Bergen den capskledde elektronika-kronprinsen.

 photo 20150613-225110-22258_zpsglr93exo.jpg

Foruten et par enkle tangentgrep og enda enklere tromming (det gjøres med én stikke), er det knotteskruing Kygo driver med. Og vokalene til nevnte Gaye og Sheeran, de kommer kun fra høyttalerne. Det er derfor en fin menneskeliggjøring av konserten med alle gjesteopptredenene. James Hersey bidrar med el-gitar på Dreamcathcer, og singer-songwriter James Vincent McMorrows innhopp på en annen låt markerer seg som et av høydepunktene. Når Kyle La Grange gjester for å bidra til remiksen av hennes egen Cut Your Teeth, går det derimot litt skeis. Vokalen er først og fremst ikke helt on top, i tillegg drukner den litt i det tropiske lydbildet.

Showet er lite å utsette på. Bak seg har han fire kvadratiske skjermer, oppstilt i posituren som etter hvert har blitt hans logo. Ellers er det flammekastere (passende nok introdusert for første gang under remiksen av I See Fire), strobelys i alle regnbuens farger, og massive røykmaskiner.

De to avslutningslåtene, begge egenkomponerte, står som naturlige høydepunkter. Parson James gjester for å synge med på Stole The Show. Skuffende nok er det playback vi har å gjøre det. Han er likevel en gledesspreder som får publikummet til å gi det siste de har. Helt til slutt kommer Firestone, og var du ikke allerede i humør, blir du det i hvert fall nå. På refrengene er det pyroshow og fyrverkeri for alle penga, og festen er komplett.

Kygo ga Bergen akkurat det de trengte, og det er mer enn nok.

Foto: Oddbjørn Steffensen.