Alle sammen sitter på teppene sine foran storscenen og venter lengselsfullt på Michael David Rosenberg, mer kjent som Passenger. Bare noen ytterst få tenåringsjenter står ved gjerdet mot scenen og venter til showet starter. Ut av det blå står plutselig Passenger på scenen med et smil rundt munnen, han er klar til å underholde.
Hans første sang er nokså rolig og så skjer det noe galt. Han banner, beklager og forteller en liten vits som gjør det hele litt komisk. Denne feilen ser ikke ut til å dempe lysten til publikum. Hans flotte stemme for en jente helt foran til å gråte, han legger merke til det og beklager så mye på en morsom måte som får publikummet til å le. Folk begynner å synge med selv om de ikke kan ordene. Under Let Her Go reiser nesten alle seg og synger med. Det er en magisk opplevelse.
Flere og flere reiser seg og går mot scenen etter hans befaling. Han snakker gjerne med publikummet mellom sangene og noen ganger midt under en sang også. Han jobber hardt for og engasjere publikumet og han lykkes i det. Hans konstante avbrytning av sangene kan til tider bli litt slitsomme og man lengter bare etter en sang som kan gå uavbrutt.
