Lørdag 4. juli var det igjen klart for den årlige begivenheten Sommerfesten på Giske, som fra sin spede begynnelse som en venners vennefest bygde seg opp til å bli stor, faktisk kanskje altfor stor for noen år siden da nærmere 30 000 besøkende tok turen, til nå å ha funnet sin behagelige kapasitet på cirka 10000. For undertegnede var dette åttende gang av de siste ni utgavene at man hadde funnet veien ut til endagsfestivalen på den lave øya like utenfor Ålesund, men premissene mine for besøket var denne gang radikalt endret fra tidligere ganger. For der det brukte å være en lang dag med musikk, musikk og drikke var nå blitt byttet ut med tidlig fremmøte, barnevogn og en liten guttunge på snart 11 måneder som skulle få oppleve sine første konserter.

Det fine da er at Sommerfesten på Giske heldigvis tar hensyn til at også barn skal få nyte denne dagen, og man finner mange forskjellige barneaktiviteter rundt omkring på festivalområdet. I tillegg er ofte de tidlige bandene som spiller av den mer familievennlige sorten, og spesielt ungpikeidolet Isac Elliott fra Finland trakk uhorvelig mye folk til festivalen. Faktisk så mye at alle parkeringsplasser var blitt tatt bare timer etter at portene åpnet og det var lang kø for å komme seg til øya. For vår egen del var han unggutten fra Finland aldri et tema, og i stedet gikk vi til festivalens minste scene, av totalt tre, vakkert liggende helt nede med sjøen stående på en sandstrand for å få med oss opptredenen fra Comet Kid.

Sammen med Sweden var det dette bandet som fristet mest blant årets artister, og godt var det å se at Comet Kid leverte en meget solid opptreden på den tilmålte halvtimen de hadde fått til rådighet. Det var en munter stemning fra scenen, dansing og stort sett god lyd, og typisk nok var det under låten de dediserte til sin lydmann at vokallyden forsvant mest. Fornærmet at låten het Old Dirty Bastard eller var det bare karma? Alt i alt var det likevel en vel gjennomført konsert fra Comet Kid, min lillegutts første noensinne, og som strengt tatt hadde fortjent at enda flere overvar, selv om det etter hvert ble en del som tok turen til sjøkanten.

picture

Etter endt konsert var det bare ca 45 minutter til Sweden skulle gå på scenen, noe som passet meg veldig bra. Begge ønskede band i løpet av kort tid, og tiden frem til konsertstart ble fornuftig benyttet til å la minstemann få se på og utforske området, samtidig som at The Fjords spilte sine låter i bakgrunnen. Skulle gjerne ha brukt mer tid på dem, men i år lot det seg ikke skje dessverre.

Sweden fikk derimot min fulle oppmerksomhet og det viste seg ganske raskt hvorfor jeg så gjerne ville oppleve dem. Herlige låter, masse rocka godlyd og en skikkelig sommerfølelse der solen hadde tatt overhånd fra tåken tidligere på dagen og skinte deilig på festivalområdet. Og lillegutt; han rocket, sprellet og "headbanget" som aldri før, og, som meg, likte absolutt på de gamle, kjente låtene fra Sweden, som Pretending On The Weekends og Tomorrow Calling, og den helt nye som dem skal spille inn senere i år.

picture

Selv om det fortsatt var veldig mange timer og band igjen av Sommerfesten på Giske 2015 etter at Sweden var ferdige med å spille, så var på en måte min dag over nå. For som nevnt, nye premisser og prioriteringer i år, og dermed ble det beklageligvis ikke lagt stor vekt på konserten fra Anna of the North, som begynte like etter at Sweden var ferdig, og med talentfulle Aurora syngende i bakgrunnen tok festivalen slutt for i år for meg, mens for veldig mange andre var den nettopp begynt, og de kunne se frem til konserter fra blant andre amerikanske Lissie, Team Me, Truls, Oslo Ess, Carnival Kids, Jaa9 & Onkl P og Honningbarna.

picture


Foto: Lars-Ove Håhjem