Selv om det var et annet svensk band, Marmozets,som var på den store festival-planen min, det var meningen å se, endte jeg på konsert med Seinabo Sey. Med null forventninger, siden jeg, som flere andre nordmenn forbinder henne med Kygo-øremarken Younger, og bare den.

Seinabo er bare 24 år, og har blitt kalt alt fra "Sveriges Adele" til "soul-dronning" de siste årene. Og det er helt greit. Fra øyeblikket den lille damen med den enorme, røde kjolen går på scenen, står publikum ganske så trollbundet og hører på henne synge. Det er farlig å trekke paraleller, for Seinabo har sin egen, unike sound, men der jeg står, med gåsehud, tenker jeg likevel på damer som Alicia Keys, Lauryn Hill og Adelé sjøl, fordi stemmen hennes er stor. Og den bærer seg selv, på veien mot suksess. Hun trenger ikke Kygo, egentlig.

Hun forteller små anekdoter hele tiden gjennom konserten om sitt liv, hvor fantastisk det er å være her, og om faren sin,den berømte musikeren Maudo Sey. Sangen Burial handler om nettopp han, og gir grundig gåsehud og litt rørte tåre-tendenser. Hard Time er kanskje den beste låta gjennom hele settet, med sitt hissige tempo og refreng. Og når Younger omsider spilles, som siste nummer i konserten, da runger allsangen i fjellet.

Slottsfjell.no
Seinabo Sey - Wiki