Det er mye som skjer i løpet av et år. Under fjorårets Øyafestival spilte Fay Wildhagen på Biblioteket, festivalens minste scene, og i år fremfører hun likeså godt på Amfiet, festivalens største.

Berammet av ettermiddagssolens varmende stråler, entrer Fay Wildhagen scenen til soldøsige øyagjengere. Med den etter hvert typiske berg-og-dalbane-turen av en opptreden, skal bedageligheten straks tas ballegrep på. I hvert fall et svakt et.

Hennes musikalske kompleksitet strekker seg fra fartsfylte, orkestrale arrangementer til det balladeflørtende, mer klassisk singer-songwriter. Som jeg skrev i min anmeldelse av debutplata: musikalsk åpenbarer Wildhagen seg som en løk. En smakfull løk.

Rundt seg har Wildhagen et arsenal av et orkester. Foruten det selvskrevne, er både trompet, cello og fiolin representert. Det godt orkestrerte backingbandet spriter utvilsomt opp lydbildene, men synes å ha litt uforløst potensial. Om det er instrumentene eller bandet som trakterer dem, vites dog ikke. Et såpass velbemannet backingband bør være hvassere.

Men glem backingfolket, det er Wildhagen dette dreier seg om. Med vibrerende vokal og veltraktert gitar, gjør hun en god figur der hun står. Vokalen er one of a kind, og har en helt unik nerve enten det er en nedpå låt, eller en med masse trøkk. Hun er utvilsomt en å merke seg, for dette er et navn for fremtiden. Og, ikke spesielt overraskende, det er de energiske låtene som sitter best – både hos artist og publikum. We Are, Lionheart og If We Ever Find the Right Place gjør seg alle godt. Scenepersonligheten Wildhagen er noe for seg selv. Innledningsvis virker hun forfjamset og klein der hun står, men et par låter senere kan det se ut til at det er litt av pakka. En gledesspreder.

Avslutningsvis kommer Snow, som ikke setter punktumet Wildhagen nok hadde ønsket seg. Det var noe med dette uforløste. Siste halvdel av den syv minutter lange låta er et instrumentalparti. Det småseige intermessoet kulminerer etter hvert i to velorkestrerte sluttminutter. En veldreid konsert med enkelte dødpunkter.

Foto: Johannes Granseth.