Father John Misty kjører mildt sitt eget løp. Fullstappet med voksne doser karisma og råskap, i skjæringspunktet mellom folkpop, country og rock. På festivalens nest største scene, bergtok han tidvis sitt publikum.

Josh Tillman, som han egentlig heter, har tjuetre spotlights rettet mot seg. Med sin jesusaktige look og et snakketøy som løper løpsk, er det flere ting som taler for at dette kunne vært et vekkelsesmøte. Men den påståtte kirkelige godheten, kan ikke Tillman sies å besitte. Han kan vel sies å ha gjort det til sitt image å gi faen. Og det krever tross alt litt mot.

Herlige I Love You, Honeybear er først ut. Enkle gitararrangementer, enkelt refreng. Likevel sitter låta som et skudd. Tillman, eks-trommis i Fleet Foxes, har to bejublede soloutgivelser bak seg, og kjøret et godt gjennomarbeidet set, med låter fra både Fear Fun og I Love You, Honeybear.

Det er kjærligheten som står i det lyriske sentrum. Ikke den velpolerte, men den realistiske. Nærmest karikert realistiske. Tapt kjærlighet, tilbakevunnet kjærlighet. Du vet.

Så var det dette snakketøyet, da. Sarkastisk-humoristiske digresjoner og kommentarer lirer han av seg over en lav sko, tidvis veldig morsomt. Han er i hvert fall ikke blant vokalistene som erklærer sin kjærlighet til publikum. Han bygger bro til de fremmøtte på sin helt egen måte.

Tillman har en god røst, som både behersker nedstrippet folkpop og kraftig rock. Bored in the USA er upåklagelig fin, det samme er Strange Encounter. Rocka The Ideal Husband er den perfekte avslutning. Drivende bassføring, ispedd lekne pianodrypp og gjennomgående god perkusjon.

Foto: Markus Thorsen.