Øya er Norges beste festival når det kommer til bookinger, og det har de alltid vært. I år er Ride en av de store legendene de har fått tak i. De er et av shoegaze-banda som virkelig satte sjangeren på kartet, og de har fortjent all skryt de har fått gjennom tidene.

Det første problemet er at Ride spiller på en scene som er altfor stor for dem. I tillegg er det altfor tidlig på kvelden for shoegazing. Drømmepop er musikk hvor man kan lene seg tilbake i sola og slappe av, men ekte shoegaze trenger klangen, svetten og de sprengte trommehinnene som bare et lite lokale kan levere. Det er noe som skjer med musikken når den får renne ut i intet istedenfor å bli reflektert fra fire vegger.

Det er alltid gøy å se noen som Ride i virkeligheten. Det er en opplevelse i seg selv, men de andre store opplevelsene uteblir. Selv når de spiller monsterhitten (hvis det har vært noen monsterhits innen shoegaze er dette en av dem) Vapour Trail holdes gåsehuden til et minimum. Det beste å gjøre er å drømme seg bort til et annet sted, til en liten klubb hvor varmen utstråles fra sammenklemte kropper istedenfor sola. Fiolinen som spiller låta ut i et av de fineste musikkøyeblikkene noensinne får ikke den samme slagkraften her. Man ender opp med å tenke på hvor utrolig bra dette kunne vært, istedenfor hvor bra det er. Det er fortsatt en god konsert, og Ride leverer gode låter på en god måte, men omstendighetene var rett og slett suboptimale.

Foto: Anna Lerheim Ask