Med to utgivelser bak seg, har Bendik (les: Silje Halstensen med backingband) finslipt et kaldt, svevende synthlydbilde. Det gjør seg også i en solbadende Tøyenpark.

Bendik lagde en av fjorårets beste norske utgivelser, No går det over. Ni spor med evne til å lydsette det som er av norske høst og vinter. Ja, faktisk til å være selve soundtracket. Men det er ikke surmulende greier, dette. Vel, tekstmessig omhandler det den tapte kjærligheten, knuste hjerter, endeløse savn. Men lydbildene er så voldsomt varierende, fra det kraftfulle og hardtslående, til det melankolske og introverte.

Hjertebank og kulde er en god åpningslåt. Den bergenske vokalen samspiller fint med den hardtslående perkusjonen signert Bendik Kjeldsberg. Vokalen er for øvrig klokkeren hele settet gjennom, like fjellstøtt som de syv fjellene som omringer hansabyen. Tidlig ut kommer også tittelkuttet fra fjorårsutgivelsen, enda tightere og bedre enn førstnevnte.

Den faste backingduoen, bestående av nevnte Bendik Kjeldsberg på trommer og Simon Dolmen Bergseth på gitar, er det også godt nivå på. De løfter Halstensens stemmeprakt til et nytt nivå.

Sånn cirka midtveis spilles en helt fersk låt, og det lover godt for det kommende albumet. Den ny låta markerer også starten på en noe tammere periode. Det ser ut til at Bendik mister litt av publikums oppmerksomhet i noen låter.

Avslutningsvis nås nye høyder. Under Vakreste du har viser Bergseth gode takter på sitt støyete strengeinstrument, og Kjeldsbergs trommer er igjen sentrale. Når den samspillende treenigheten for fullt slår seg løs, dannes et herlig sammensurium. Det er imidlertid nydelige Her som utmerker seg som settets høydepunkt. Låta er Halstensens dynamiske vokal inkarnert i fire spenstige minutter. Nok et eksempel på hvordan de tre delene fungerer utmerket sammen.

Sola steker ikke slik den gjorde tidligere i dag, og det er kanskje ikke tilfeldig?

Nei, da, la oss holde oss for gode til å lefle med overtroen. En morsom tilfeldighet er det uansett. Og Bendik minnet oss på at høsten ikke nødvendigvis behøver å være så ille.

Foto: Ihne Pedersen.