Høstmørket er kommet til Bergen og da er det få steder jeg føler meg mer hjemme enn på Hulen. I kveld er jeg her for å få min livsviktige dose av hard og energisk hardcore, når Man the Machetes kommer på besøk, sammen med Jack Dalton.

Jeg ankommer i overkant tidlig, og lurer på om det bare er meg og fotograf Bjørge som vil dukke opp her denne kvelden. Vi vet at det er mange folk på Garage, og Susanne Sundfør har solgt ut Kvarteret for lengst. Heldigvis kommer det litt folk når det nærmer seg, men dessverre ikke flere enn 40-50 stykker.

Jack Dalton

Det er Jack Dalton som har fått supportjobben i kveld, og det er for egen del mest derfor jeg har tatt turen hit. For dette må være et av landets aller mest undervurderte band i sjangeren. Selv oppdaget jeg bandet først tidlig på året i 2013, da de ga ut den fantastiske EPen Part 2: Last Breath Before the Dive, en utgivelse som jeg umiddelbart trykket tett til mitt bryst. Siden da har jeg fulgt godt med på hva bandet har foretatt seg, men det er først i kveld jeg får se dem live. Og den som venter på noe godt osv.

 photo Jack Dalton_250915-2_zpskcpek6wj.jpg

Jeg simpelthen elsker intensiteten og lydbildet deres, og Jack Dalton live er minst like bra som jeg hadde forventet, ikke bare musikalsk men også rent visuelt. Det poges og banges, og vokalist Jimmy Nymoen ser helt ufattelig fet ut på scenen. Det blir heller ikke mindre kult når han hopper over gjerdet og skriker videre ute blant publikum.

Låtmaterialet deres er av aller ypperste slag, måte de veksler mellom høyt tempo og skikkelig seige riff er helt genialt, og energien og spillegleden de fremviser er helt upåklagelig. Om jeg skal trekke frem noe fra andre enden av skalaen, blir det bare at det tidvis er umulig å høre backingvokalen til Frederik Otelo, og at de spiller for et skrekkelig dødt og tafatt publikum. Ingen av delene kan bandet lastes for og derfor er inntrykket jeg sitter igjen med at Jack Dalton leverer liveshows på et internasjonalt nivå.





Man the Machetes

Etter en noenlunde effektiv changeover, står livlige Man the Machetes på scenen. Aggressivt og rett-i-trynet hardcore fra en gjeng som i dag ser fryktelig snille ut i koselige skjorter, men som høres forferdelig sinte ut. Det er bråkete og energisk, og det meste går i et forrykende tempo. Dessverre har ikke publikum kviknet til ennå, så også disse gutta må jobbe knallhardt for å holde på publikum. Noen går også underveis, noe som får undertegnede til å lure på hvorfor de har kjøpt billett i det hele tatt. For bandet spiller som faen, og prøver hele tiden å piske opp publikum, uten å få i nærheten av den responsen de fortjener.

 photo Man The Machetes_250915-87_zpsce51l0yw.jpg

Når det nærmer seg slutten av settet, gjør imidlertid Christopher Iversen som sin kollega i Jack Dalton. Han hopper ut blant publikum, lager moshpit, lekeslåss med publikum, blir fyrt i bakken, mens han fortsetter sin nådeløse grawling. For første gang denne kvelden er det virkelig fyr i teltet også ute i salen, slik det skal være på denne typen konserter. Endelig får de den responsen de fortjener, etter en konsert hvor de gir absolutt alt og nailer det aller meste av låter. Den litt rare krasjen mellom visuelt uttrykk og det som formidles gjennom selve musikken oppleves som litt rart, men det funker jo også på et vis.






Alt i alt blir dette en herlig fredagskveld på Hulen, med to fabelaktige band som virkelig måtte gi alt for å holde på at usedvanlig tafatt publikum. Imponerende av begge band, men jeg må nok trekke frem Jack Dalton som det mest spennende av dem. De har blitt en av mine soleklare favoritter i Norge.

Se mange flere fete bilder i galleriet under.

Alle foto: Roy Bjørge