Atmosphere , Slug og Ant, er tilbake i Norge igjen. Det er nesten en årlig greie nå, at hver senhøst/tidlig vinter kommer de til Skandinavia for å spille konserter. Kanskje det er fordi det minner hip hop-duoen om hjemme, Minneapolis.

Ingenting av utsidens bitende kulde henger igjen inne i lokalet. De sparker igang kvelden med Puppets, og hverken Slug eller publikum krever særlig oppvarming. Allerde under andre låt, The Loser Wins, er de fleste henda oppe i lufta. Atmosphere ser ut til å ha det gøy ikveld, og da har resten av Parkteatret det også. Slug har en helt spesiell karisma, en varm oppriktighet bak et tynt ironisk slør, som gjør ham til en perfekt frontmann. En Atmosphere-konsert er ikke bare tolv-tretten låter med en "how are you doing" i ny og ne, det er en helaften. Det er morsomt og filosoferende, det er at Atmosphere sier de offisielt støtter Kanye West for president og at Slug snakker om eskapismen ved å være tilstede ikveld. Det er kjærlighet, publikum som holder hender når de blir bedt om det og Slug som minnes alle sine døde kolleger. Et av høydepunktene er akkurat dette, når Atmosphere spiller Flicker, en låt til minne om avdøde Eyedea.

Det er stort spann låter fra forskjellige tidsperioder som blir spilt. Låter som Yesterday fra When Life Gives You Lemons, GodLovesUgly fra God Loves Ugly, og The Woman With The Tattooed Hands fra Lucy Ford. Det virker som at Atmosphere har like mye energi når de spiller nesten femten år gamle låter som når de spiller sine nyeste singler, det ser ut som de nyter hvert sekund av det. Det gjenstår ikke noe tvil når oppvarmingen, Dem Atlas, kommer tilbake på scenen for den siste låta, Finer Things. Den ungdommelige, "piss and vinegar"-energien til Dem Atlas løfter også Atmosphere enda et par hakk. På et punkt ser de nesten jevnaldrende ut, selv om Slug er tjue år eldre og har rappet siden før Dem Atlas ble født.