For mannen som slapp sitt første album etter ti år i bransjen, og har siden da globetrottet rundt for opptredener på noen av verdens største festivaler, er det under noe spesielle omstendigheter han spiller på hjemmebane lørdag kveld.

Scenen er dekket av blå, hvite og røde lys, og gjennom høytalerne durer en mannlig stemme som ber om et minutts stillhet for ofrene i Paris, kanskje litt ekstra for de som døde i Le Bataclan.

Så blir et utsolgt Sentrum Scene tyst. Kun statisk gain over høytalerne og spontane hysj rundt i salen fra folk som ber andre folk om å respektere minnestunden er det som kan plukkes opp.

Terje Olsen rusler ut på scenen, og det tar et øyeblikk eller to før noen tar til motmæle, ender stillheten og jubler i gang Leisure Suit Preben.

Setlista er nok ganske standardisert. Han kjører gjennom It’s Album Time (pitcher turnénavnet It’s Concert Time, forøvrig) fra a til b, men unntak av Johnny and Mary fordi Bryan Ferry ikke er tilstede. Det vil si at om du så Todd Terje avslutte fjorårets Øya er det ingen store overraskelser som venter.

Det som er knallfett er måten de framfører plata på live. Blant backingbandet The Olsens befinner det seg fire mennesker på henholdsvis fiolin, bass/gitar, trommer og perkusjon. Legg på litt snedig scenelys nå og da, og konserten blir plutselig langt mer enn bare en DJ bak et bord med masse duppeditter.

Kombiner dette med hvor utrolig gøyal, variert og dansbar debutplata til Todd Terje er, og du har ganske enkelt en helaften når Olsen-gjengen ruller gjennom Svensk Sås, Delorean Dynamite, Alfonso Muskedunder som elegant løper knirkefritt og elegant over i hverandre.

Også for å avslutte nærmest en festaften sniker merkelige lyder fra Inspector Norse seg inn i miksen til Oh Joy, dansere ikledd laken og store lyspærer kommer inn, og låta bryter seg gjennom som svettefremkallende, hoftevrikkende, gledeshoppende gulvfylleren den er. Det kunne lett ha slutta her.

Faktisk hadde det vært bedre enn at han kom tilbake på scenen for et mer lavmælt ekstranummer som føltes overflødig. Er det egentlig noe som kan overgå Inspector Norse som en konserts avskjed?

Todd Terjes stappfulle sentrumskonsert tar ikke med seg de virkelig store overraskelsene, men publikum får mer enn det de forventer av å se It's Album Time bli fremført nesten i sin helhet. Det er kanskje alene grunn nok til å kjøpe en billett til Röyksopps Spektrum-gig om én måned.