Apropos kjedelig; Pil & Bue hadde fått jobben med å varme opp publikum, og skal også være med når El Caco legger ut på norgesturné om litt. Kan være det er et triks for å trekke de yngre kidsa med bart og bare ankler til rockearenaen, men denne kvelden fremsto de egentlig bare som litt gjennomsnittlig og sjarmløst enn så lenge.
Heldigvis byr El Caco på såpass mye krutt fra de går på at publikum blir varme i trøya allerede etter første låt ut. Etter å ha holdt på i 18 år og gitt ut snart 7 album har bandet mye å by på og skal man tro allsang-barometeret fikk omtrent alle høre sin favoritt enten det var Substitute, Dislocated, Underneath eller hva nå det måtte være. Enkelte gikk nesten i frø da riffene til Skeleton satte i gang, og brukte resten av konserten på å høylytt ønske seg den en gang til, men man kan jo ta det som et godt tegn at noen aldri kan få nok.
Det er lenge siden sist El Caco har spilt live for et større publikum og det var derfor gøy å se at de fremdeles så ut til å høre hjemme på Rockefeller. Publikum på sin side lot seg rive med på både allsang og klapping etter litt frieri fra vokalist Osa, og både lyd- og lysmessig satt alt 100%, akkurat som spillingen til bandet.
Som regel pleier ikke folk å være altfor glade i at band spiller nytt materiale når det er lenge siden sist, men det gjelder ikke for El Caco. Når den nye singelen Curious spilles som siste sang ut på hovedsettet blir den så godt mottatt at publikum slår til med allsang på refrenget igjen.
Ekstranummeret består av Someone New, One Week, og til sist enda en ny singel Ambivalent. Et ganske vågalt valg, men publikum har selvfølgelig pugget på den også, så kvelden ender perfekt på toppen av kurven, hvor både band og publikum har fått gjort sitt.
Lørdagens konsert var et sterkt bevis på at El Caco er tilbake i toppform og fortjener en plass høyt der oppe hva live-opptredener angår.
Foto: Therese C. Wangberg
