Stemningen er tett inne på Sentrum Scene. Bassen får gulvet til å vibrere, jentene slåss om å stå foran og det blir danset energisk. The Game ser ut på publikum med et sleskt blikk for Oslo har besøk av en ekte gangster.

Jayceon Taylor som går under artistnavnet The Game, kom ut med sitt debutalbum The Documentary tilbake i 2005. Ti år senere utga han del to av plata. I anledningen av sitt store comeback besøkte vestkyst-rapperen Norge, nærmere bestemt Sentrum Scene 19. januar.

Etterfulgt av to backup-rappere, JerZ og Avant Rose, kommer The Game haltende inn på scenen iført en rød hoodie, cap og bukse med et par hvite Jordans på føttene. «Put your hands up!» ropes i kor og konserten er herved i gang.

Nivået er høyt helt fra starten. Fansen hopper og skriker – og med god grunn. The Game leverer den ene bangeren etter den andre og det blir bare villere og villere, dessverre litt uten retningssans. Tempoet skrus enda mer opp med El Chapo som sprenges ut av høyttalerne. Hele salen hyler: «GOD! EL CHAPO!» og svetten renner ned av rapperen. Også på Ali Bomaye gir han alt han har som er til stor glede for alle. Hele salen er i ekstase.

Det er ingen tvil om at The Game har vært «in the game» lenge og oppfører seg profesjonelt, men Dope Boys som var en favoritt blant publikum, var en alt for kort fornøyelse. Rapperen hadde det for travelt med å komme videre i showet. Han slet også med å få folk med på Runnin og tok ikke kampen opp. Til gjengjeld var han 100% fokusert da han spilte Dreams som uten tvil var en av høydepunktene under hele konserten. Her leverte han feilfritt.

Midt under konserten roper rapperen: «Throw your motherfucking hands up for the West Side» og får publikum til å rope «2pac» og «B.I.G.» i kor, for vestkyst-rapperen gjør dette for musikken. I ekte gangsterrap-stil kommer sjampanjen, for så å bli sprøytet til høyre og venstre til introen av How We Do. Festen er nemlig ikke over enda.

Man både merker og ser at The Game lever for musikken. Øynene hans lukkes mens hodet nikker til rytmen av It’s Okay. Han føler låten både ydmykt og aggressivt – noe som smitter av på publikum. Han gjør dette her for hiphopen, som han selv sa. Den helt store finalen ble hiten Hate It Or Love It og 36-åringen er overveldet over all den kjærlighet han mottar: «I love you all man».

19. januar satte The Game standarden for hiphop-konserter resten av året – hopping, stagedive og allsang er blitt et «must». Dessverre kunne det høye tempoet til tider virke kaotisk, noe som fikk en til å sitte igjen med en følelse av at hele konsertopplevelsen tidvis var litt stressende. At enkelte av låtene ikke ble spilt ferdig gjorde ikke saken noe bedre. Det var med andre ord ikke for lite kjærlighet og lidenskap men fokuset manglet til tider.

Foto: Andrea Pettersen