Four by Four er et nydelig album. Det må være noe med de svenske genene. De er irriterende best på melodier som fester seg som superlim i hjernen. Albumet er litt annerledes, men live er låtene hur hårda som helst. Scandi-rock er et eget fenomen. Ikke bare er det en egen sjanger innen rocken, men det er også en klesstil, et eget miljø - Man kan vel nesten si det er en egen livsstil. Jeg som har vokst opp på Last Train vet at Dregen vel nær sagt ER denne sjangeren i egen person. Han har alltid vært den kuleste, og ser fortsatt ut som han lever rock'n'roll 24/7. Han har alltid mest leopard, sølv, skinn og mønster i hytt og pine både på seg selv og alt av utstyr.
De andre ser ikke så verst ut heller denne lørdagen på Rockefeller. Bandet har holdt på siden 1987, men de er fortsatt både spreke og good looking. De ler og er er på godt humør, og mimrer tilbake til en nyttårsaften i Oslo på nittitallet. Den involverte nakne folk springende over scenen, og en hel del kaos, før de ikke husker slutten på kvelden. De har mye selvironi og viser at de har savnet det å spille sammen.
I tillegg til å covre Dogs D’Amour, ble det allsang på både Star War og A song for the Outcast. BB spiller det fansen vil høre, og velger litt fra alle album. De holder en lett og leken tone gjennom hele konserten. I tillegg til å se smashing ut, holder Dregen et massivt show. Han synger bedre enn noen gang, spiller soloene sine amazing og danser som det ikke finns en morgendag. Han er hardtarbeidende som få, og gjør mesteparten av showet for min del.
Encore med bl.a. Minus Celcius gjør showet komplett. Det jeg kunne ønske meg denne kvelden var at lyden var på plass litt før. Den ble ikke bra før godt ute i konserten.
Fornøyde tusler vi ut i natten, med nyinnkjøpte, spesialdesignede svarte poser Polly-peanøtter, signert Dregen fra merch-boden!
Anmelder: Tina Rasmussen Nyborg
Foto: Terje Dokken
