Blastfest er nesten ferdig, men vi har en dag igjen og ser frem til avslutningsdagen med store forventninger. Vi gleder oss både til å stifte noen nye bekjentskaper i livesammenheng, og selvfølgelig til å se en levende legende på scenen, når selveste Abbath skal avslutte hele festivalen.

Oslo Faenskap åpner ballet, og as far as opening acts goes på denne festivalen, viser det unge bandet seg å være det suverent beste! Dette er ny, frisk og ekstremt energisk metal, men uberfete og tunge riff, blastbeats, presisjon, rå grawling og melodiøse og fengende refrenger. Selv har jeg ikke hørt noe fra dem tidligere, men bestemmer meg for å sjekke ut ene og alene på grunn av at de har det kuleste bandnavnet på hele festivalen. Dermed har jeg egentlig ingen forventninger, men det tar omtrent ett minutt av første låt før jeg digger det. Etter et par låter har jeg blitt fan. Energien og spillegleden de utstråler på scenen er uhyre smittende og når man kombinerer dette med fete låter og dyktige musikere, har man en vinner. Jeg skulle bare ønske at de fikk et lenger sett, og jeg synes det er synd at ikke lokalet er fullt når de spiller, for her går mange glipp av et fantastisk band. Kudos til han der ene kisen i bandet for å fortsatt gå med scenesminke på byen på nattestid! Jeg gleder meg allerede stort til å se dem igjen på by:Larm om to knappe uker.



 photo of_zpsst9ebbke.jpg


Etter Oslo Faenskap går det noen timer før neste musikalske høydepunkt. Det er mange av de som spiller under disse timene som jeg har gledet meg til, som ikke klarer å trollbinde meg på noen som helst måte. Alt er solid og trygt håndverksarbeid, men ingen tar det til det neste nivået. Både Khold, Vredehammer, Einherjer, Sahg og Cvlt leverer trygt og godt, men jeg er liksom aldri i nærheten av å komme. Red Harvest leverer kanskje aller best av de som jeg legger i kategorien «veldig fett, men ikke genialt» og lyden de har fra både tromme, gitarer og bass er nydelig. Det starter kjempesolid, men utvikler seg aldri videre avslutter omtrent som det starter.

Når klokken har blitt ti på kvelden, går smått legendariske Green Carnation på scenen. Og dette skal vise seg å bli en stor opplevelse. Jeg har tidligere på festivalen nevnt band som Nattjazz burde booke. Disse gutta føyer seg enkelt inn i den rekken, samtidig som de er et par nivåer over de andre jeg har nevnt. For dette er mer enn bare musikk. Dette vil jeg faktisk karakterisere som kunstverk. Helt eminente musikere som er av den typen som bare oser av musikalitet. Det veksles mellom akustiske instrumentalpartier med både gitarer og bouzouki, hvor sistnevnte låt aldeles nydelig vakkert, og tunge og seige metalriff. Bouzoukipartiene blir andre og siste gang under festivalen at de halvlange hårene på ryggen min virkelig reiser seg. En time senere avslutter de med det samme refrenget som de startet med. Altså har de rett og slett bare spilt en lang låt i en time, og det var spennende og trollbindende i hvert eneste sekund. Det her var veldig annerledes og helt vidunderlig!



 photo greeg_zpsstmax5he.jpg


Nå gjenstår bare to konserter av årets festival. Først spiller El Caco. De gjør jobben helt greit, men jeg har sett dem mye fetere tidligere. Grum lyd og alt det der, men de innfrir ikke 100% for min del i kveld, så jeg går faktisk midt under siste låt, for å finne meg en god plass før Abbath skal avslutte ballet.

Og som jeg nevner innledningsvis i artikkelen, han er jo en levende legende. Det gjør også at jeg forventer noe ekstra, noe jeg dessverre ikke får. Eller jo, jeg får ekstra dårlig lyd og helt inni helvetes mye feedback. Så dårlig lyd har jeg ikke opplevd siden en skolekonsert jeg var på for ganske lenge siden. De får heldigvis skikk på det etter noen låter, og det hjelper jo veldig. Når de feteste låtene kommer, er lyden blitt bra, men her blir det stort sett mye staffasje og sceneshow og lite musikalsk begeistring. Fantastiske trommer hjelper, men bortsett fra det, blir dette en heller kjedelig og skuffende affære. Jeg ser jo at massene digger det, men kanskje det er mannen mer enn det som blir levert her. Jeg også digger fyren, men dette blir dessverre middelmådig.



 photo abbath_zpskfvcpbgh.jpg


Alle foto: Oddbjørn Steffensen