For en som har bodd i Australia, i perioden hvor Wolfmother slo igjennom, og som så de på den landsomspennende konsertturnéen Big Day Out sammen med over tjue tusen andre er det nesten litt surrealistisk å se Wolfmother igjen. Over ti år og flere millioner solgte album siden de slo igjennom med Joker and the Thief er det tydelig at bandet har en solid fanbase, også på den kalde siden av kloden.
De åpner med tittelsporet fra nyskiva Victorious. Vokalist Andrew Stockdale roper "Oooosloooh" til jubel fra publikum, der han står i sin ikoniske skinnvest som også går igjen i flere musikkvideoer. De fortsetter med New Moon Rising og bassist/keyboardist Ian Peres demonstrerer med både splitthopp og karatespark hvordan denne kvelden skal bli, energisk som fy.
Taket letter for første gang på kveldens tredje låt, og det er ikke rart, Woman er en av de låtene der bandet virkelig demonstrerer talentet og makten de innehar i denne sjangeren. De har et tempo og en energi som fanger, som engasjerer, som gjør at folkemengden blir villere og villere. De raser gjennom noen nyere låter, som publikum er middels begeistret for, før de blåser gjennom Apple Tree og White Unicorn tett etter hverandre.
Etter White Unicorn introduserer Stockdale Peres og og trommis Alex Carapetis før de spiller flere nye låter. Dimension fra debutskiva Wolfmother, og et utsolgt Sentrum Scene tar fullstendig av når kveldens mest etterlengtede låt, hvertfall for min egen del, runder av kvelden etter Andrew Stockdale har kalt oss "the best crowd ever". Joker and the Thief er noe helt særegent. Ikke bare er låta enestående, men den har virkelig fått fotfeste i et enormt publikum, når alle synger med, ikke på vokalen, men på riffet!
Foto: Terje Dokken
