De fleste beveger seg inn på hovedscenen, hvor et stjernelag bestående Stephan Meidell, Øyvind Hegg-Lunde, Mari Kvien Brunvoll, Eva Pfitzenmaier, Kim Åge Furuhaug og Stein Urheim, fremfører årets bestillingverk Voice & Strings & Timpani. Seks av våre aller beste impromusikere spiller, mens en kunstner lager visuell praktfullhet ved hjelp av en overhead, litt vann, noe farge og forskjellige ting. Dette både ser og låter veldig bra, men jeg beveger meg likevel inn på USF Sardinen etter en halvtime for å sjekke ut Spirit in the Dark.
Trioen, bestående av eminente David Wallumrød på orgel, dyktige Audun Erlien som bassist og snakke-mellom-låtene-mann, og stødige Anders Engen på trommer, starter kvelden med en deilig dose gospel, riktignok uten vokal, for å holde det hele reiligionsnøytralt og pent. Og disse gutta spiller så sinnsykt fett at vokal heller ikke er nødvendig. De første låtene fremføres rett og slett ekstremt bra, og avslutningen av konserten er helt euforisk. Jeg faller kanskje litt av under et par av låtene midt i settet, men som helhet er dette en fabelaktig god konsert.
Tilsammen har disse tre gutta spilt inn flere hundre plater, og de turnerer jevnlig med artister som Bjørn Eidsvåg, Jarle Bernhoft, Odd Nordstoga, Knut Reiersrud og Mathias Eick. Og det merkes. Erlien er helt eminent som bassist, men her må jeg jo trekke frem David Wallumrød. Det han leverer med sitt hammondorgel, er pur verdensklasse.
Mellom soul- og gospelcovere fra artister som James Cleveland, The Clark Sisters og Edwin Hawkins, spiller de også en god del eget materiale. Og det står på ingen måte tilbake for klassikerne de fremfører. I kveld fikk vi rett og slett en massiv oppvisning i tett og funky gospeljazz med sjel fra New Orleans, spor av gjørme fra bredden av Mississippi og planker fra bedehus i Louisiana.
Deilig start på årets Nattjazz!
Foto: Oddbjørn Steffensen
