Når vi er inne på vokalist Tollefsbøl; hun brukte max fem minutter på å etablere seg som en stjerne på den store scenen. Fantastisk vokal, tonnevis med karisma og utstråling, og en tilstedeværelse man sjelden ser. At hun har kommet så langt i så ung alder, er nesten bare irriterende. Samtidig er det kult å kunne si om mange år at jeg så en av våre aller største artister allerede i 2016. Men vi må snakke litt om resten av bandet.
Helt innledningsvis føles det ikke hundre prosent tight, men likevel blir det slik at idet Sofie har etablert seg på scenen, vokser bandet rundt henne. Og det svinger til tider noe helt inni granskauen! Koristene er stødige og utfyller litt samme rolle som kordamene til Miss Tati. Om ikke det danses og klappes like intenst, ser det fremdeles veldig kult og riktig ut. Men både bassist Andreas Rukan, gitarist Jørgen Kasbo og bandets stødige trommis Ola Øverby låter dritbra. Og så trompetist Lyder Øvreås Røed og Ruben Gilje på tangenter, da. De gutta virkelig oser av nyskapning og klasse. Fy faen for et fett band!
Da har jeg ikke en gang sagt noe om musikken de spiller. Fieh spiller sexy soul og R&B med jazzen godt inkorporert i musikken. De veksler mellom utrolig behagelig og ekstremt tøft. Enorme mengder trøkk og bare masse positiv energi. Et par minutter av konserten synes jeg det blir litt rolig og jeg merker at mitt unormalt høye engasjement daler litt, og jeg slutter å danse. (ja, jeg klarte faktisk ikke å la være å danse). Men hadde ikke det lille avbrekket kommet, hadde nok Ventolinen min fått kjørt seg, så vi kaller det et kjærkomment avbrekk, og smeller til med toppkarakter.
Selv om Sofie synger at alle de gamle mennene ikke kan fortelle henne hva hun skal gjøre, prøver jeg meg likevel med mine åtteogtredve år; Dere må fortsette å satse hardt og seriøst på dette prosjektet. Det hender at jeg sier at jeg tror artister kan komme til å lykkes og at det blir spennende å følge med dem videre. Her tror jeg ingenting. Fieh kommer til å smelle, jeg så dem på Nattjazz 2016 og jeg er allerede superfan.
Foto: Oddbjørn Steffensen
