Låpsley er allerede i en alder av 20 år, spådd en lysende karriere som Storbritannias nye elektropopvidunder, av både The Guardian og av BBC Music. Hennes blanding av basstunge og elektroniske elementer, og hennes nydelige og sjelfulle stemme, gjør henne unik. Kanskje hadde hun passet enda bedre inn på en mer intim scene hvor alle fremmøtte faktisk er det for å høre på musikken som fremføres.

En annen ting jeg biter meg merke i, er at en del av de elementene som høres kult ut i innspilt format, ikke fungerer like bra live. Det forsvinner litt, og kanskje hadde også dette vært bedre på en mindre innescene. Jeg må også nevne vokaleffektene hun bruker underveis i noen av låtene. Det er for meg en skikkelig mindfuck når det kommer mørk stemme ut av munnen hennes, og jeg må tenke gjennom hvilke medisiner jeg har tatt i dag. Klarer ikke helt å bestemme meg for om dette trekker opp eller ned. Det var spennende, men også litt skummelt!

Når alt kommer til alt, er Låpsley en artist jeg gleder meg til å følge videre, men hun innfrir dessverre ikke hundre prosent her i dag. Som nevnt blir det kanskje akkurat litt for stort for henne, og et masete publikum hjelper nok ikke på. Tidvis veldig kult, men totalt konkluderer vi med at det var helt greit.

Foto: Oddbjørn Steffensen