Torsdag 23. juni, værgudene truer med regn og tordenbyger, og ja, det regner jevnt og trutt under hele settet til Rival Sons. Men det er mange som har møtt opp for å se bandet idag, plassen foran hovedscenen er fylt av folk, og mange står på murene bakerst.

 photo Rival Sons_Therese Wangberg_001_zpsmiyipwq3.jpg

Jeg så Rival Sons første gang på Slottsfjell i 2012 (hvis ikke jeg husker feil), det var sol, varmt og både band og publikum var uten tvil mere happy med værgudene den gangen.

Bandet åpner med låta Electric Man fra albumet Great Western Valkyrie og følger på med Secret fra samme album. Neste låt ut er dagens første høydepunkt Pressure and Time

Etterhvert drar de to låter fra nye skiva, som akkurat er sluppet, tittellåta Hollow Bones og Baby Boy. Selv om de tunge regndråpene setter en tydelig demper på publikum, så holder ikke vokalist Jay Buchanan tilbake. Mannen har en god stemme med bredt spekter, og sammen med makker Scott Holiday på riff-fronten holder de showet igang.

 photo Rival Sons_Therese Wangberg_003_zpsnf98mv1n.jpg

Jay Buchanan mumler noe om en terrorist som er tatt i frankrike før de spiller en annen av konsertens høydepunkter Torture, som vel er den første singelen de slapp i europa (2011)

Vokalisten gir en shout out til Mannskoret og Blues Pills før de runder av med
nok et høydepunkt, Keep on Swinging fra albumet Head Down.

En jevnt over godt gjennomført konsert av et solskinns-band i regnværet, og som vi kan se av den økende populariteten til band som bl.a Wolfmother og Rival Sons, så er det tydelig at 70-talls inspirerte Zeppelin-kloninger har en plass i publikums hjerter – kanskje det er på tide med comeback for et band som Kingdom Come...?

Alle bilder: Therese C. Wangberg