Beach Slang har en markant poppunk-følelse over seg, med vokalisten James Alex i kordfløyelbukser og sløyfe som synger tekster med hyllester til sene, fuktige netter. Der oppe på scenen tar han seg et minutt mellom låtene for å fortelle at han drakk seg full og plukket blomster idag, og oppfordrer publikum til å bruke kvelden til å forelske seg.

Hele konserten blir en romantisk blanding av poppunk og indierock som får sin ekstra dimensjon ved den uvanlig røffe vokalen som står i kontrast til James Alex sin ellers guttete sjarm. Det er også vokalen som gjør den viktigste jobben i å skille Beach Slang fra andre, lignende artister. Når dette kombineres med de enkle rytmene og gitarriffene skaper det en ny vri på de tenåringshymnene man kjenner så godt fra indierock og poppunk, og med sola lavt på himmelen bak en sommerglad og brisen James Alex ender man opp med en varm følelse av enten håp eller sentimentalitet, alt ettersom.

Foto: Markus Thorsen