Jason Isbell (37) fra Muscle Shoals, Alabama, har blitt populær i Norge etter sitt forrige album, Something More Than Free fra 2015. I januar holdt han en utsolgt, fantastisk konsert på Sentrum Scene, og mange tusen samlet seg for å høre ham på Øyafestivalen. Dessverre måtte han begrense settet sitt til 50 minutter og gå av scenen akkurat da han og backingbandet The 400 Unit var blitt skikkelig varme i trøya.

Isbell begynte med å spille to låter fra sitt siste album: Palmetto Rose og 24 Frames, der feletemaet ble spilt på elgitar. Jo da, vi savnet fela som hans kone Amanda Shires spiller på plata, men med småbarn hjemme hadde hun lovlig fravær. Og de fire musikerne i The 400 Unit er jo strålende. Isbell selv dro noen gode gitarsoloer, blant annet på Flying Over Water og Drive-By Truckers-låta Never Gonna Change, der han duellerte med sin gitarist Sadler Vaden på en måte som fikk meg til å tenke på Hotel Calfornia. Isbell spilte nemlig i Drive-by Truckers i 2001-07. Man hører ellers at han er inspirert av Eagles på Something More Than Free, og av Ryan Adams på balladene.

Et annet høydepunkt var den personlige balladen Cover Me Up, som begynte med Jason Isbell alene på kassegitar. Etter hvert fikk han selskap av elgitar, perkusjon og til slutt fullt band. Her gjorde han konsertens største vokalprestasjon, og bandet fulgte opp med glimrende koring. Til slutt fikk vi Children of Children, med bra tekst om tenåringsmødre og mollstemte akkorder à la Gene Clark. Men da var det dessverre slutt på denne supre konserten med glassklar lyd.

Foto: Johannes Granseth