Etter en døsig ettermiddag på overraskende gode Beach Slang er det klart for et av festivalens store navn. M83, de franske dreampop-gudene skal spille i teltscenen Sirkus. De trekker folk så det holder, og det er et fascinerende skue å sitte oppe i bakken og se hvordan de strømmer inn i teltet som en maurtue. Selv de som har vært for sent ute til å sikre seg en plass inne i selve teltet og står på utsiden med begrenset utsikt til selve bandet, men ser ut til å ha en fin konsertopplevelse.

For M83 leverer varene. Det første som slår meg når de starter er hvor utrolig høyt de spiller. Selv om vi står forholdsvis langt bak er lyden i Sirkus nesten overdøvende, og de som har vært lure nok til å kjøpe seg ørepropper til årets festival får valuta for pengene. Det andre som slår meg er hvor utrolig godt dette bandet passer i en live-setting. Musikken er nærmest skreddersydd for store samlinger, og jeg synes de burde hatt headliner-status og hovedscenen. Men de gjør god figur i Sirkusteltet, mye på grunn av et helt fantastisk lysshow som passer bra i det halvmørke teltet. Frontfigur Andy Gonzalez er kul som få der han hersker over scenen.

Tidlig i konserten er det Do It, Try It fra den nyeste skiva Junk som utmerker seg med sine flotte synther, men ordentlig liv blir det ikke før fantastiske Midnight City fra kritikerroste Hurry Up, We’re Dreaming får fart i publikumet. Avslutningen med nydelige (noe avkorta) Lower Your Eyelids To Die With The Sun, med sitt sjeldent treffende låtnavn, rett og slett sementerer konserten som dagens høydepunkt, og jeg har liten tro på at noen gikk misfornøyd fra teltet og videre ut i kvelden.

Foto: Ihne Pedersen/Øyafestivalen