Den britiske poptrioen anført av den talentfulle Elena Tonra på vokal og gitar, skulle lage eterisk stemning på Vindfruen på ettermiddagen. Bandet høstet suksess med skiva If You Leave i 2013, og har siden turnert med The National. De kan minne litt om Hammock, bandet som er kjent for sine utallige utgivelser med fin indie. Det regner katter og bikkjer når bandet går på, og det er uheldig, for dette er musikk som best nytes når man står i ro og lytter intenst, og man vil helst bevege litt på seg i dette været så man ikke fryser ihjel.

Bandet lar seg dog ikke stoppe av været, og spiller sin fine miks av indie, folk og lydlandskaper godt. Elena synger veldig fint og skjørt, og de har veldig flott lyd. Av alle scenene på Øyafestivalen i 2016 så virker det som om Vindfruen har den beste lyden. Midtveis i settet dukker det opp en uventet uptempo-låt låt og den er velkommen, man får endelig rørt litt på seg. I slutten av konserten drar de låta de kanskje er mest kjent for, youtube-hiten Youth, og den spiller de godt. Det er en nydelig låt, og publikum virker fornøyde. Folk lukker øynene og nyter.

Alt i alt, en fin, men litt langdryg konsert. Daughter er veldig flinke, men de har en tendens til å dra ut låtene sine altfor lenge, uten så veldig mye innhold. Ikke at det nødvendigvis er en dårlig ting med lange låter, men de er bedre når de er litt mer konsise. Det er ikke tvil om at de er gode låtskrivere, så hvorfor denne ekstra staffasjen.

Foto: Markus Thorsen/Øyafestivalen