68-årige Grace Jones fra Jamaica holdt en av de mest underholdende og morsomme konsertene jeg har vært på. Hun hadde publikum i sin hule hånd fra første låt, Nightclubbing, der hun var iført dødningehodemaske med fjærpryd og ellers bare en g-streng og kroppsmaling. Vi hørte allerede da at hennes seks musikere ville kopiere soundet fra Compass Point-studioet på Bahamas, der hennes beste plater ble innspilt tidlig på 80-tallet. Den berømte rytmeseksjonen Sly & Robbie var ikke med, men vi fikk likevel gjenskapt deres tunge reggae-bass og tropiske rytmer. Alle musikerne og koredamene hadde for øvrig krigsmaling i fjeset.

Grace Jones ga oss også tre låter fra sitt overraskende bra comebackalbum Hurricane (2008). Williams' Blood var en hyllest til familiens kirketradisjoner. Denne Wendy & Lisa-komposisjonen ble etterfulgt av en fin versjon av gospellåta Amazing Grace, der kompet var enkelt og Jones viste hvor godt bevart stemmen hennes er. Hun sang også Shenanigans, som kommer på hennes neste album. Denne Jamaica-pregede låta var en eneste stor fest, komplett med utrolig akrobatikk ved en av danserne.

Ellers fikk vi høre alle hennes store hits: Private Life (original: Pretenders), den stemningsfulle Walking in the Rain (original: Flash and the Pan), I've Seen That Face Before (Libertango), Roxy Music-låta Love Is The Drug (iført selvlysende bowlerhatt og dressjakke), Pull Up To The Bumper og til slutt Slave To The Rhythm, som hun sang mens hun svingte seg med en rockering.

Mellom låtene hadde Grace Jones kostymeskift i garderoben. Men hun sluttet likevel ikke å synge eller prate til publikum! Her ble vi underholdt av ei dame som har stor autoritet og som spiller på vulgaritet og sex. Under Pull Up To The Bumper forlot hun scenen og satte seg på skuldrene til ei sikkerhetsvakt som bar henne gikk langs gjerdet. Samtidig skrev hun autografer og tok publikum i hendene!

Det ene kostymet var villere enn det andre på denne utrolig konserten som fikk publikum til å smile fra første stund og ikke minst synge med. Til og med Jesse Hughes fra Eagles of Death Metal syntes å digge det hele. Men det var merkbart bedre plass i Amfiet denne kvelden enn på de andre headliner-konsertene der på Øya. Synd at ikke enda flere fikk med seg denne unike dama som holder seg utrolig godt.

Foto: Markus Thorsen