Foto: Oddbjørn Steffensen


Etter et ok DJ-sett dukker Labrinth opp på scenen. Her har jeg ingen store forventninger til liveutgaven av den britiske R&B-artisten. Han viser seg imidlertid å være en dyktig og solid musiker, ved siden av det vi allerede vet, at han er stødig vokalist og en bra produsent. Han trakterer både gitar og tangenter, ser ut som en million dollars på scenen, implementerer rockegitar i de basstunge låtene og oser av energi på scenen.

Monsterhiten Earthquake som herjet for noen år siden, den gang som featuresamarbeid med Tinie Tempah, er konsertens soleklare høydepunkt, mens A4-balladen Jealous trekker greit ned, selv om mine medpublikummere elsker den og synger høyt med på refrenget.

Alt i alt leverer Labrinth en mer enn godkjent konsert på Koengen, og i motsetning til både McMorrow og Matt Corby, som er nestemann på hovedscenen, kler han konserter i stadionformatet.