Foto: Therese Wangberg


Musikknyheter har to ganger det siste året sett Frank Carter & The Rattlesnakes og begge ganger blitt overbevist av en energisk, jovial og frittalende frontfigur sammen med et meget tight band. På Parkteateret tidlig desember i fjor, holdt de på å blåse taket av lokalet allerede før hovedattraksjonen The Bronx gikk på, mens på Slottsfjellfestivalen i Juli dro de i land en sterk seier etter hardt arbeid.

 photo Frank Carter_Therese Wangberg_06_zps0lxse6xf.jpg

Foto: Therese Wangberg


Derfor er det ikke noe sjokk at Frank Carter & The Rattlesnakes igjen overbeviser når de denne oktoberkvelden besøker Parkteateret på ny, bare nå som hovedattraksjon. Frank Carter sjarmerer publikum fra start og publikum er også med fra første tone, å gir alt de har - så bandet raskt kommer opp på og holder det energinivået de skal ha.

Hovedpersonen selv er ikke like mye blant publikum som han pleier, dette gir kanskje et inntrykk av at energinivået ikke er like høyt som tidligere konserter, men på den andre siden kommer stemmen hans og hans kvaliteter som scenepersonlighet mer til syne. Vi snakket med Frank før konserten (intervjuet vil publiseres til uken), da kunne han fortelle at han ønsket å tilbringe mer tid på scenen, å kontrollere energien - nettopp for å øke kvaliteten på det musikalske.

 photo Frank Carter_Therese Wangberg_03_zpskdvbegsq.jpg

Foto: Therese Wangberg


Frank Carter fremstår igjen som en av de mer joviale rockerne der ute, og selv om musikken tidvis er aggressiv er det en jordnær og ydmyk fyr som står på scenen og bruker tid på å takke alle som bidrar for at han skal kunne drive med det han liker best.

Høydepunktet i konserten for undertegnede er Beautiful Death fra førsteskiva Blossom som foregår forran et knyst stille publikum på Parkteateret og hvor Frank virkelig overbeviser som vokalist i en veldig nedstrippet og rolig versjon. Andre høydepunkter er bluesrockeren Devil Inside Me og sluttnummeret I Hate You

 photo Frank Carter_Therese Wangberg_02_zpsk3y86nzv.jpg

Foto: Therese Wangberg


Med et nytt album på trappene og et voksende låtmatriale bør en forvente seg at Frank Carter & The Rattlesnakes øker spilletiden neste gang fra vel timen (som er litt lite) til rundt halvannen time. Det som derimot leveres er fortsatt fult av energi og agresejon, men også mye musikalitet og kvalitet.