Foto: Terje Dokken



I det våre gamle helter faller én etter én i våre dager, er det godt å se at Bryan Adams (57) ikke er blitt særlig eldre.

Torsdag kom han tilbake til Oslo og spilte for sitt største publikum der siden det sto på som verst for den kanadiske artisten, nemlig under Waking Up The Neighbours-runden tilbake i 1991.

Det ble mer glissent utover 90-tallet, før han droppet Norge etter 18 til I Die-besøket i 1996, og dukket opp i Spektrum igjen først etter 19 år i 2015 og spilte gjennom sitt største album Reckless foran 5.000 tilskuere.

Bryan Adams photo 20170210_0072_zpshpl0jluv.jpg

Overraskelsen var med det litt tilstede da man gikk inn i et nærmest fullsatt Spektrum på drøye 7.000 tilskuere da vår mann skulle promotere sitt nyeste album Get Up! i Oslo, under to år etter han var her sist.

Med det gikk han løs på ferskvarene med Do What Ya Gotta Do før vi startet ferden i den allsangvennlige tidsmaskinen med Can't Stop This Thing We Started. Da var det bare å feste sikkerhetsbeltet å bli med på en festpreget hitparade av de sjeldne, med Bryan i forsetet, og to av de som har vært med i bandet siden de glade 80-årene like bak; trommeslager Mickey Curry og gitarist Keith Scott.

Og selv om han tok for seg hele Reckless under forrige besøk, var det legendariske albumet fra 1984 såvisst ikke lagt på hylla igjen. Låtene som gjorde Adams til et stadionavn på 80-tallet var heldigvis på menyen fremdeles (om noen i det hele tatt tvilte) med Run To You, It's Only Love, Heaven, Somebody og Summer of '69 som de evige slitesterke allsanglåtene.

Bryan Adams photo 20170210_0081_zpsrjxxthty.jpg

I en over 30 låter og 2 timer og 20 minutter lang konsert ble det tid til 6 nye låter fra Get Up!, og selv om både Go Down Rockin', You Belong To Me og den småpene balladen We Did It All var hyggelige innslag, var det hitene som var suksessfaktoren på den fyldige menyen torsdag.

Ikke minst balladene, med Robin Hood-klassikeren (Everything I Do) I Do It For You, Have You Ever Really Loved A Woman?, Please Forgive Me og Straight Through The Heart som fikk folk til å skru på lommelykt-funksjonen på telefonene sine.

Registeret hans holder stand ennå, og det var en vital og publikumsfriende superstjerne full av spilleglede som sto på scenen og hadde en strålende dag på jobben. Med gubbefaktoren godt på avstand, lekte han seg gjennom 80- og 90-tallskatalogen som om ingen tid skulle gått.

Han avsluttet kvelden med et knippe låter alene med kassegitaren, helt uanfektet av at han hadde vært høyt og lavt i langt over to timer.

All For Love ble det siste vi fikk, og det er det handler om. I dette tilfellet den evige kjærligheten til det faget og den kunsten man driver med.

I Oslo Spektrum ble det formidlet på den aller beste måten.