Foto: Terje Dokken
På fire album har Rival Sons gjort hele 25 konserter i Norge, og på deres første headlinerkonsert her til lands i forbindelse med Hollow Bones, var det ikke uventet utsolgt på Sentrum Scene.
De har vært lenge på veien nå, etter å ha turnert som forband for Black Sabbath på hele The End-turneen. Det tok de også til Tons of Rock sammen med sine britiske "arbeidsgivere" i Sabbath i fjor.
Det var forøvrig ingen slitasje å spore i rekkene til rockebransjens mest hardtarbeidende band, og Jay Buchanan og resten av 70-tallskameratene akslet gitarene og renset strupen før Hollow Bones Pt. 1 traff publikum akkurat der den skulle.
Med fem album i bagasjen har de litt å ta av nå, og det ble en fornuftig reise gjennom katalogen for oss som har fulgt med en stund. Fra Before The Fires Tell Me Something, via Pressure & Times Face Of Light og Head Downs praktfulle ballade Jordan til The Great Western Valkyries åpningslåt Electric Man og frem til Hollow Bones' sløye lekkerbisken Tied Up.
Lyden var upåklagelig på Sentrum Scene denne kvelden, og bandet låt som vanlig uhyre tett. Det er "meat and potatoes" både i lyd og visuell fremtoning - enkel, genial rock og en lyssetting som ikke gjør annet enn at bandet synes. De lar musikken tale for seg - og det gjør den.
Rival Sons overbeviste stort i dynamiske Belle Starr og Fade Out, og lekte seg også gjennom Torture med publikum med på allsang-laget.
Visst var det like unødvendig som det bruker å være både med gitar- og trommesolo, men etter drøye 100 minutter og 15 ordinære låter kunne man gå lykkelige ut i Oslo-natten med en ny dose 70-tallsleksjon innabords.
