Foto: Per-Otto Oppi Christiansen



Franske Gojira har vært på den norske metalfansens lepper i drøye ti år, og med sitt sjette album nådde de endelig storformatet som headliner i Norge foran et fullsatt Sentrum Scene onsdag.

Oslo-besøket denne uken er forøvig kun den andre konserten bandet gjør i Oslo som headliner, fire år etter de spilte på Parkteatret i forbindelse med forrige skiva, L'Enfant Sauvage fra 2012.

Det har likevel vært plenty av anledninger å oppleve den franske kvartetten i festivalsammenheng i Norge, helt fra deres debut på Hole In The Sky i Bergen i 2006, via både Hove, Malakoff, Bukta, Øya, Slottsfjell, Norwegian Wood, Parken, Tons Of Rock og til flere supportjobber for Metallica og In Flames.

Men nå var det altså deres tur til å fullt fortjent selge ut Sentrum Scene med den aldeles glimrende Magma i bagasjen.

Og et av fjorårets beste metalalbum låt kuler og krutt fra scenen hele veien, fra Only Pain som åpnet den illsinte kvelden, og videre til livefavoritter som Silvera, Stranded og The Cell.

Gojira har seks album ute nå, som hvert og ett av dem har vært solide brikker som har bygget opp bandet til å bli et av de beste sjangeren har å by på akkurat nå. The Heaviest Matter Of The Universe, Backbone og Flying Whales utgjorde old-school-avdelingen for kvelden, mens Toxic Garbage Island, Orobus og avslutningen Vacuity var beholdningen fra godskiva The Way Of All Flesh som ble en viktig brobygger fra undergrunnsbandet Gojira og over til bandet etterhvert "alle" snakket om.

I vokalsammenheng snakker man om "blood harmony" når søskener synger sammen, men i Gojiras tilfelle kan dette overføres til rytmisk tetthet mellom vokalist og gitarist Joe Duplantier og broren Mario bak trommene. Presisjonen deres legger et bunnsolid fundament i Gojira, i et uttrykk som ofte handler mer om rytmikk enn melodiøsitet.

I Oslo onsdag fikk publikum høre et band som spilte like tett og ryddig som det oppleves på plate, ispedd den magiske dosen av adrenalin når man står foran et publikum.

En jovial og jordnær gjeng gjorde honnør til Oslo i form av Christian Andreu Øya-genser, og de fremsto også som ujålete karer som setter ydmykheten høyt ovenfor en stadig voksende fanskare.

Det var et takknemlig band som forlot scenen for siste gang etter akkurat 90 minutter, men igjen sto et publikum som også hadde fått oppleve en konsert som kommer til å havne høyt på listene når konsertåret 2017 skal oppsummeres.

Vive la France!