Foto: Therese Wangberg


Lørdag kveld skulle The Dogs spille releasekonsert for albumet Death By Drowning på Rockefeller og med tanke på at åpningssporet på nevnte album heter Oslo kunne de ikke annet enn å levere. Etter en voldsom knurring på anlegget inntar bandet scenen og kickstarter kvelden med Armed And Fairly Well Equipped.

Musikalsk vet man hva man har i vente fra et band som The Dogs, men sceneshowet på den andre siden, er mindre forutsigbart. Hvis man har sett bandet før vet man at Schau liker å stjele kameraene til fotografene og man vet at de har et kameratskap på scenen ulikt alle andre, og klemmene sitter løst, men utover det er det lite man kan spå på forhånd. Det virker som det bare er en kompisgjeng som koser seg mens de spiller og de leker seg rundt på scenen. Schau kaster litt rundt på Christian Spro mens han prøver å spille orgel, gitarist Mads Martinsen sklir elegant bortover scenen, bassist Roar Nilsen klatrer på trommesettet. Alle på scenen gjør sin egen greie, og sammen blir det meget underholdene å se på.

Da de kommer til In This Bed på tredje låt smeller de bokstavelig talt til og fyrer opp med pyroeffekter og stemninga blant publikum stiger sakte men sikker. Når de så spiller All Us Kids Were Accidents våkner publikum virkelig til liv, og det er i denne settingen bandet virkelig er i sitt ess. På Please Say Something kommer det til et av mange høydepunkter ettersom intensiteten Schau fremfører låten på er helt vanvittig. Han er kanskje ikke den beste vokalisten, men som frontfigur er han uten tvil en av Norges beste.

Når de spiller Why is The Flesh So Strong har de med seg fire strykere som stiller seg på to plattformer bak på scenen. Ekstremt kult. Når Schau så tar seg en tur ut blant publikum i tillegg blir det nok et høydepunkt. Om det var noe tvil, er den borte nå og The Dogs har full kontroll. Etter å ha dratt ned tempoet med GUILTY som treffer akkurat slik den skal skrur de opp tempoet igjen med Don’t Let Me Down. Alle lar seg rive med og stemningen er i taket. Når de avslutter med Oslo klarer de akkurat det jeg var spent på om de skulle klare, nemlig å toppe kvelden enda mer. Til sangen har nemlig trommis Henrik Gustavsen flyttet seg opp på en plattform bak backdroppet som har ikke mindre enn fire stortrommer, som selvfølgelig staver ut Oslo. Backdroppet faller, pyroen smeller og stortrommene lyser Oslo. Bare en ting å si: Wow.

 photo a7d9562b-7f4d-4552-9ef3-1a45c551a965_zps2guz1mlf.jpg

Bandet leverte fra start til slutt og når de tar med seg pyro og strykere gir det en ekstra dimensjon til konserten. Når de da avslutter slik de gjør poengterer de at det ikke bare er en konsert men et show. For meg er det ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet. The Dogs har satt lista på rockeshow og må være blant de beste livebandene i Norge for tiden.
Riksmediene tar feil, det er ikke Staffordshire terrier som er Oslos favoritthund, det er The Dogs.