På grunn av hagl og regnskyll rett før konserten, er det ganske glissent med publikum, men de som er her koser seg glugg i hjel. Få band kan skape penere lydlandskap enn shoegazepionerene i Slowdive

Bandet starter rolig med Slowdive. En fuzzladet, drømmende start på konserten fortsetter med Slomo fra deres nye, selvtitulerte plate. De perfeksjonerer lydbildet med englestemmer, gitarsoloer, reverb og fuzz på Catch The Breeze. Det er vakkert å høre på, men i midtpartiet av konserten blir Crazy For You og Star Rowing kanskje noe monotone. Souvlaki er noe mer bassdreven, men det er fortsatt svevende. Det er i sluttpartiet av konserten de virkelig briljerer.

Sugar For The Pill er singel av årets plate og mottaes med et brøl fra publikumsom er foran scenen. Selv om ikke de er så mange, er fansen virkelig entusiastiske. When The Sun Hits er kanskje tidenes deiligste komposisjon. Låta er en studie i godlyd. Den er faktisk så god at den får sola frem igjen. Allison er den låta som kommer nærmest forrige i godlyd. En nydelig melodi med et svevende lydbilde, og deilige myke, men til tider tøffe gitarsoloer og riff. Slowdive avslutter med en cover av en gal mann. Syd Barretts Golden Hair er nydelig fremført som alt annet de spiller denne kvelden, menetterhvert drar de på litt. Avslutningen er progressiv og mye mer bråkete enn Slowdive har vært tidligere i konserten. De viser dermed at de kan spille på flere strenger, selv om ikke de behøver det fordi deres særegne stil er behagelig og vakker musikk.