Foto: Tommy Lund-Pettersen



Anna har en meget behagelig, nesten sensuell stemme som fanger oppmerksomheten både til publikum og meg. Bandet spiller en elekronisk pop med små innslag av r’n’b og 80-talls synthpop.
Anna Of The North minner meg om Chvrches, som gjorde en knall konsert på Øya i fjor. Selv de rolige låtene er ganske dansbare. En god dose beats ligger under gode synthdrevne melodier. Hele tiden er Annas smektende stemme i fokus.

Det synthbaserte lydbildet er nærmere moderne 80-talls inspirert synthwave som Kavinsky enn kommers 80-talls som Rick Astley og Pet Shop Boys. 80-tallet er aldri nærmere enn på nest siste låt, Someone, der det høres ut som Limahl har mikset seg med Daft Punk og fått en talentfull datter som får publikum til å smelte med fengende refreng. Anna Of The North avslutter med hiten Dreamer. Fengende, synthdreven pop med masse bass får frem dansefoten hos enkelte. Låta er mindre 80-talls en forrige låt og minner mer om en god Chvrches-låt, men med samme deilige stemme blir den en fin avslutning på en god konsert.