Foto: Therese C. Wangberg

Bjella stiller med et veldig sterkt band, så alt han spiller låter bra. Bandet er samspilte og låter bra uansett hvilke instrumenter de spiller. Til tross for at han er overveldet av mengden folk og av responsen, gir han ikke så mye ekstra i starten av konserten. Melodisk Sus blir koselig, men ikke minneverdig. Det er først på fjerde låt i konserten, To Måna Utta Regn de løsner snippen litt ekstra, noe som gir låta mye mer trøkk enn på plate.

Stein Torleif Bjella har mange gode låter. Dessverre kommer han ikke gjennom i nærheten av alle i løpet av en kort festivalkonsert. De låtene Bjella synger, høres det ut som mener det han synger. Han har en tilstedeværelse og innlevelse som er sjelden. En føler med han når han synger Du Tok Feil om jenta han ikke fikk. Han klarer fint å blande underfundig humor og melankoli. Det funker aller best på Heidersmenn, som handler om menn som har bodd hjemme med sin mor uten å hjelpe til, og sliter med tilværelsen når hun dør.

Det begynner å bli skikkelig trøkk i bandet på Undergang. Amund Maarud på gitar en kanskje Norges beste bluesgitarist, så kan sine saker, i tillegg til gitar-guruen Geir Sundstøl. Kenneth Kapstad på trommer har spilt i Motorpsycho. De avslutter med at Maarud og Sundstøl tar av på gitar på siste låt. De får med seg hele bandet på en heidundrende utblåsning.

Etter at bandet har takket for seg, sniker Bjella seg ut igjen for å spille Romantikken Gjer Meg Sjuk alene på gitar, til stor jubel fra publikum. Mannen har fullstendig kontroll på hele Amfiet under hele konserten. Selv om det ikke er fullt, er det imponerende å se hvor god Bjella er med publikum.