Foto: Tommy Lund-Pettersen



Kari Rueslåtten er første artist som spiller inn i Gildehallen. Selv om det ikke er helt fullt, er det nok folk til at stemningen kan bli god. I kveld har hun med seg gitarist og produsent Jostein Andsnes. Gitaristen får mye ut av instrumentet, men ofte i løpet av konserten ønsker jeg en rytmeseksjon i tillegg fordi lydbildet blir for sparsommelig for låtene. Spesielt i åpningslåta får gitaristen mye atmosfære i låta ved hjelp av ekko. Kari selv har masse klang i stemmen. Det låter pent, men vart.

Chasing Rivers er en helt ny låt som slippes sammen med en ny plate neste fredag. Under låta minner Rueslåtten meg om Anneli Drecker, noe som neppe kan tolkes som annet enn positivt. Hennes første solosingel etter 3rd And The Mortal var Spindelsinn. Denne nå over 20 år gamle låta har nå, ved hjelp av Andsnes, blitt oversatt til engelsk. Sangen er trolsk og vakker og fungerer like godt på begge språk. Denne er en av låtene som fungerer fint når den hviler mye på hennes stemme, selv om den ikke hadde godt seg bort med noen strykere og et lite kor.

Mange musikere er skeptisk til at internett tar over musikkbransjen. Kari Rueslåtten er mer positivt innstilt. Nettet gjør det lettere å kommunisere på tvers av kontinenter, noe som gjør at hun har kunnet hente inspirasjon fra den chilenske dikteren pablo Naruda på låta Paint The Rainbow Grey. Gjennom hele konserten er stemmen hennes tydelig og hun har mye klang. Hun kommer opp i de høye uten problemer og har innimellom en skjelving i atemmen som minner om norske folketoner. Konsertens store høydepunkt er Trollferd, den første låta hun skrev i 1995. Låta kunne med fordel hatt større band enn en gitarist til å backe den opp, men på grunn av stemningen i den spesielle rommet, og tilløp til allsang blir den et høydepunkt.

Det som er synd for konserten er at fordi det regner ute, sitter mange bakerst i lokalet og skravler. Vikinghaller har ikke så god lyddemping, så skravlingen blir sjenerende for oss som vil se og høre konserten.