Foto: Tommy Lund-Pettersen




Færøyenes store sønner får æren av å avslutte Midgardsblot i år. Metalbandet er sterkt inspirert av nordiske folketoner, og spiller flere denne kvelden. Musikken deres er melodiøs og til tider enkelt å like, til tider bare enkel.

Folketoneaspektet er både deres sterkeste og svakeste side. Det krydrer musikken deres med et lydbilde ikke så mange andre har, men samtidig er noen av folkevisene så repeterende i melodien at deres flere minutter lange versjoner blir langdryge og monotone. Låtene kan bli oppramsende og kjedelige i stedet for å løfte folkemusikken slik Gåte gjorde. Týr er på sitt beste når de spiller metal med fengende, allsangvennlige refrenger som Hold Your Heathen Hammer High.

Týr synger ofte med trestemt vokal. Bassisten og begge vokalistene veksler på å leke seg med soloer og å synge, om de ikke gjør det flerstemt. Trommisen holder holder tempet høyt med doble basstrommer. Deres folkrockmetal er så lett i melodien at det nesten blir trallemetal. By The Sword In My Hand viser både deres sterke og svake sider. På verset har bassisten en kjedelig jobb, da det går i samme tone hele tiden. Det blir for enkelt til å engasjere meg, men fenger en god del av publikum. Refrenget derimot er så fengende at det er umulig å ikke la seg rive med. Når de avslutter låta med en gullrekke med soloer, er den kjedelige starten på låta glemt. På neste låt hopper de rett inn i gitarleken. De minner litt om Iron Maiden der den andre soloen starter der den første slutter. Det er nesten så det jammer seg bort fra låta før de slår til med flerstemt sang på refrenget.

Deres hardeste låt handler om kvinner. Lady Of The Slain har et voldsomt, frenetisk gitarspill og en skinnpisking til den store gullmedaljen. Derimot synger de koselig og tilforlatelig trallerock. Resultatet blir scizofrent, men fengende. Den folketonen som fungerer best i kveld, er Ramond Hin Unge på grunn av et progressivt hardere lydbilde. En ridende rytme, fengende riff og gitarsoloer løfter også låta.

Týr er det bandet som får mest liv i publikum på storscenen under hele festivalen. Det er fordi de er flinke med publikum og spiller lettlikelig og folkelig metal. For meg blir musikken innimellom litt for enkel og forutsigbar, men de spiller godt, så jeg kjeder meg ikke. Jeg kan også forstå hvorfor bandet fenger. Innimellom er det enkle det beste, men ikke alltid.