Foto: Jan M, A. Opsahl
Fredag var det duket for release-gig på revolver for Despereauxs nye EP, Hugging The Cactus, og med tanke på at jeg så meg nødt til å gi 8/10 i min anmeldelse var forventningene naturlig nok høye. Jeg ble heldigvis ikke skuffet, men før vi går nærmere inn på det er det på sin plass å vie noen ord til oppvarmingsbandene.
Despereaux hadde fått med seg to band til å varme opp og først ut var Rise Above. De kickstartet kvelden med en hardcoreopptreden som satt som støpt. En intens affære som absolutt gav mersmak. Kambodsja var kveldens andre oppvarmingsband og de kunne ikke gjøre annet enn å fortsette å fyre opp stemningen, noe de også gjorde på imponerende vis. Rå tilstedeværelse og en eim av rutine som fylte hele lokalet oppsummerer på mange måter kveldens andre oppvarmingsband.
Både Rise Above og Kambodsja gjorde altså akkurat det de skal gjøre, nemlig å fyre opp publikum og få opp stemningen for kveldens hovedattraksjon, Despereaux.
Despereaux kjørte hardt ut fra start og tidlig i settet så er Oppenheimer fra Cursed en høydare. Når de etter fire låter smeller til med et lekent cover av Millionaire av Queens Of The Stone Age tvinges flere og flere til å la seg rive med. Videre var Zürich blant kveldens høydepunkter og her leverer virkelig vokalist Emil Solbakken varene. Gjennom hele konserten er det lett å la seg fascinere av samtlige bandmedlemmer og hvordan de sprudler av spilleglede. Innlevelsen på scenen er upåklagelig og når det da i tillegg, med noen unntak, låter tight er det lite å utsette på opptredenen.
Et lite skår i gleden for min del ble imidlertid fremførelsen av min favorittlåt fra Hugging The Cactus, Anomaly, som virket «svakere» og ble litt anonym. Heldigvis ble siste låt ut, Hiatus As In I Hate Us, den perfekte avslutningen på kvelden. Dermed satt man igjen med en god følelse til tross for den lille skuffelsen med Anomaly.
Alt i alt en veldig bra konsert med et hardtarbeidende band som virkelig koser seg på scenen og leverer en forrykende forestilling. Dessverre for bandet så er det ikke all verdens innlevelse fra publikum og de hadde fortjent et publikum bedre kjent med musikken. Her må det imidlertid understrekes at Despereaux fanklubb, avdeling indre Østfold, var sterkt representert blant publikummerne og bidro til å heve stemningen.
