Foto: Martine Lund



Det skotske bandet Vukovi, som er på sitt første Norgesbesøk, varmer opp publikum mer enn de fleste oppvarmingsband jeg har sett på lenge har klart. Til tross for at det kun er et par hender som flyr i været når det blir spurt om hvem som har hørt om dem før, drar de med seg det unge publikummet som foreløpig er skvist opp mot gjerdet og skaper mer liv enn det Rockefeller har sett på en fri alder konsert på lenge.

Til tross for et knapt halvfullt gulv på Rockefeller, dog nå med en høyere alder i gjennomsnitt enn hva Vukovi samlet, leverer norskættede Lyndsey Gunnulfsen og resten av Pvris akkurat som forventet. Fra sekundet de går på, har de med seg majoriteten av rommet på allsang, og St. Patrick blir et av de få virkelige høydepunktene bandet klarer å skape igjennom showet. Konserten blir mye lik det den var da de for akkurat to år siden opptrådte for første gang i Norge på turné med Bring Me The Horizon på akkurat samme scenen, for ikke å nevne headlineren de hadde på Vulkan Arena i April 2016. Men denne gangen også med låter fra deres nye album som kom ut i August – All We Know Of Heaven, All We Need Of Hell.

Allikevel tar det noen låter før Lynn’s stemme lever opp til Best Vocalist prisen hun ble tildelt under Alternative Press Music Awards tidligere i år. Det er ikke før etter et par oppmuntrende rop fra den norske familien hennes oppe i galleriet at hun virkelig viser hvorfor hun faktisk er den beste vokalisten i sjangrene APMAs omfavner i år. Gjennom de siste låtene, My House og No Mercy, får vi se hva hun virkelig er god for. Publikum synger med så heftig at de overdøver mesteparten av lyden som bandet slipper ut i rommet.

Til tross for at Lynn får med seg publikum, kunne nok resten av bandet gjort mer ut av seg. Både Brian og Alex var mer involvert med publikum i de foregående konsertene Pvris har hatt i Norge, og det forblir et stort savn under denne konserten. Engasjementet i publikum blir alltid noe helt annet når bandet på scenen involverer seg med dem.

Men kanskje er det en grunn til at Brian og Alex er mer fokusert på å spille gitar og bass? Kanskje er det den eneste grunnen til at Pvris høres nesten bedre ut live enn på plate? Kanskje er det derfor Rockefeller rister når det relativt unge publikummet flokker seg rundt Lyndsey på gulvet og roper “Show me no mercy!“? Kanskje er det derfor alt bare høres så bra ut?

And I mean, good music – that’s what we’re here for anyway, isn’t it?