Et altfor stille publikum bidro også til at Iron & Wines første Oslo-konsert på sju år ble en liten skuffelse. Dette er artistnavnet til Sam Beam fra Sør-Carolina, som har utgitt 6 soloalbum fra 2002-17. Med tanke på hans bakgrunn passet det godt med bomullsballene som hang over scenen.

Men konserten begynte med et stort høydepunkt: en sju minutter lang, akustisk versjon av The Trapeze Swinger (som på plate varer i over ni). Denne intense, suggererende låta fra 2009 hadde en fin crescendo, før den ble tatt helt ned igjen. Med seg på scenen hadde Iron & Wine fire musikere som slett ikke spilte tradisjonelt. Cellisten plukket flere ganger på strengene istedenfor å bruke buen - det gjorde også bassisten når han spilte kontrabass. To kvinner koret og sang nydelig harmonivokal, i tillegg til å traktere keyboards og trommer. Sistnevnte spilte ofte skramlete perkusjon i stedet, i stil med Tom Waits.

Jeg digget også det luftige lydbildet på Wolves (Song of the Shepherd's Dog) (2007) og Thomas County Law, som Sam Beam sa at handler om å vokse opp i en småby som man både hater og elsker. Sistnevnte er fra fjorårets gode album Beast Epic, som han selvsagt spilte mye fra. Blant annet en dramatisk, strålende Last Night. Men publikum ga det nyere materialet bare høflighetsapplaus, noe som gjorde konserten litt kjedelig, til tross for Beams morsomheter mellom låtene. Det livet faktisk opp at kontrabassen deiset i gulvet med et brak!

Først mot slutten av den halvannen time konserten kom de gamle låtene som et fullsatt, sittende Sentrum Scene hadde ventet på, så som Winter Prayers og Pagan Angel & And A Borrowed Car. Selv likte jeg best den lystige og løsslupne About A Bruise fra 2017.

Trampeklapp bidro til at Iron & Wine kom tilbake på scenen for å gjøre et ekstranummer. For anledningen hadde backingbandets to kvinner tatt på seg løsskjegg, som en hyllest til de tre beskjeggede medlemmene. Og vi fikk en strålende Jesus The Mexican Boy. Så var det dessverre slutt. Det var en god konserten, men den tok liksom aldri av.

Foto: Øivind Svendsen