Foto: Hanna Fauske


Jeg hadde faktisk ingen kjennskap til Neverbeast, i hodet mitt så jeg for meg at et band med det navnet enten spilte Thrash eller Powermetal. Så feil kan man faktisk ta, for Neverbeast er noe helt annet, ikke Thrash, men snarere catchy rock spilt på to Gibson Firebirds, bass, synth/orgel/Moog og trommer.

Bandet er ekstremt flinke til å holde musikken interessant, være det med kreativ bruk av keyboard eller bare utradisjonell låtstruktur leverer bandet en konsert som gjorde at flere i publikum både dro på smilebåndet og nikket anerkjennende i takt med musikken. Det er heller ingen tvil om at bandet består av dyktige musikere, skribenten blir mektig imponert over fillsene til trommisen, selv på låter som har en noe snillere karakter, klarer han å snike inn kjemperaske fills som aldri føles overfladiske.

Bandet er relativt ferskt, det ble startet i 2016, og jeg er usikker på hvor mange konserter de har fått spilt, men tidvis skinner det gjennom at det fortsatt finnes rom for forbedring i den generelle delen av å holde en konsert, være det snakk mellom låter eller andre ting. Akkurat det her gjelder for flere band i undergrunnen, enten snakker man for lite, eller for mye, absolutt ikke lett å vite hva som er nok, tror dette bare kommer av erfaring. Jeg er ikke i tvil om at det kommer til å skje mye på Neverbeast fronten fremover, og det skal bli artig å se hvordan bandet kommer til å fortsette å utvikle seg.