OMD er blant de første og største synthpopbandene. Nå er de tilbake til start igjen, som vokal/keyboards-duo. Bare på de eldste låtene spilte den utadvendte vokalisten Andy McCluskey bass. Ellers spratt han omkring på et fullsatt Rockefeller med sin ville "idiotdansing".

Scenen var badet i blått lys da startet med to låter fra 2017-albumet The Punishment of Luxury. Singlen Isotype slo best av av de nye låtene, sammen med balladen What Have We Done og History of Modern (Part 1) fra det første av de tre comebackalbumene, anno 2010. McCluskey ledet nemlig OMD alene fra 1989-96, men vi fikk likevel høre de store hitene fra den perioden: Sailing on the Seven Seas og Pandora's Box. 1993 var forresten året for OMDs forrige norgeskonsert, da McCluskey og noen andre musikere spilte for en glissent Rockefeller.

Publikum skapte stor stemning. De fleste var gamle fans, men også en god del yngre folk kom for å høre bandet som først het Orchestral Manoeuvres in the Dark. De ble dannet like utenfor Liverpool i 1978 og var veldig inspirert av Kraftwerk før de fant sin egen stil. Etter hvert kom andre instrumenter inn i lydbildet, bl.a. sax og trommer, og på noen av sangene på konserten savnet vi fullt band. OMD turnerer nemlig med to ekstra musikere i England. Det blir for dumt når en saxsolo er på boks/lydfil. Jeg syns at duoen burde ha strippet ned låtene som har store arrangementer, slik at lydbildet hadde blitt mindre syntetisk.

Men for noen gode versjoner de ga oss av sine hits! Her var det spilleglede og vokalprestasjoner. Keyboardist Paul Humphreys synger nå mye bedre enn han gjorde på 80-tallet, nærmere bestemt hitene Souvenir og Forever Live And Die. Førstnevnte er fra albumet som trolig publikum ville ønsket å høre mer fra: Architecture and Morality (1981). Fra det ble vi ellers bare avspist med de stemningsfulle Jeanne d'Arc-hitene: Joan of Arc og Joan of Arc (Maid of Orleans), som begge skapte ekstatisk stemning. I stedet fikk vi en baktung So In Love og en annen ordinær USA-hit som jeg ikke fatter at OMD spiller i Europa: Dreaming.

Ellers fikk vi glimrende versjoner av Messages, Talking Loud And Clear, USA-hiten If You Leave, gjennombruddslåta Enola Gay (1980) og siste ekstranummer, som var debutsinglen Electricity. Den er like genial i 2018 som den var i 1979!

Foto: Per-Otto Oppi Christiansen