Foto: Endre Lohne
Fra første låt er det rått, direkte og hardtslående. Bassen er kanskje stilt i overkant høyt og den drivende basslinja blir noe masete mot gitarene som forsvinner litt mer i miksen. Bandet lar seg ikke affisere og når vokalen stort sett like rå som på studioversjonene av låtene hjelper det godt. Bandet er godt samspilte og spiller tight og solid, med noen få unntak. Vokalist og gitarist Raatten fortjener også å nevnes da han ikke bare leverer en beinhard vokal, men også smeller til med noen feite riff og ikke minst en frekk solo i løpet av konserten.
Når Kvesta blir varme i trøya, slipper seg litt løs og bare kjører på er imidlertid da de imponerer mest. Det er på høydepunktene The Warlock og Sadistic Goat Machine hvor bandet løsner mest på scenen. Da er de rå. Ellers blir det litt vel stivt og føles nærmest som om de ikke vil være der foran de fremmøtte på Pokalen. Kvesta har allerede flere solide låter å skryte av, og hvis de kan holde nivået og utvide låtkatalogen sin med enda flere låter som thrasher fra seg blir det et band å følge med på. De nye låtene vi fikk servert torsdag lover hvert fall godt med tanke på nettopp dette.
