Foto: Per Ole Hagen
Danske Solbrud var fredag kveld første band ut på Vulkan Arena for sin hundrede konsert noen sinne, og med et minimalistisk sceneoppsett og knusende ro lot de musikken snakke for seg selv. Fra introen er over og stillheten bryter ut i full storm, føles det som om bare et minutt har passert før konserten er over.Det er noe fredfullt over Solbruds opptreden, og lyden er utmerket. Vokalen er hard og krass, men aldri i veien, gitarene lyder store og mektige, og melodiene er nydelige. Det føles til tider som en vegg av lyd, hvor drivet i låtene griper tak i deg og drar deg inn i atmosfæren av lyd som er stor og flott i de voldsomme partiene, mens de rolige partiene er melodiøse og vakre. Lysene står også meget bra til musikken.
Konserten er så godt som sømløs, og de få partiene med stillhet føles aldri for lange. Ett lite takk i det gjengen går av scenen er det vi får av sosialisering. Noen ganger er det enkle det aller beste, og Solbrud viser dette til gangs. Hva Solbrud leverer er sannelig ikke langt unna perfekt, men jeg tror hele showet tåler å bli enda større. Vi får bare håpe vi ikke må vente hundre konserter til før Solbrud kommer tilbake.
