Foto: Marcus Ottesen
Musikken Maraton spiller krever sitt av både de som spiller den, men også av lydmennene. Dessverre ble konserten litt amputert av en lydmiks som ikke helt klarte å gjenskape det storslåtte og detaljrike lydbildet Maraton ønsker å presentere. Da hjelper det heller ikke at vokalist Fredrik Bergersen Klemp bommer med mikrofonteknikken. Vokalprestasjonene kan man ikke si noe på for det er ikke tvil om at han kan synge. Dessverre forsvinner alt for mye av spekteret under konserten enten fordi han trekker seg for langt unna mikrofonen eller fordi resten av bandet overdøver de roligere vokalpartiene.
Maraton gjør ikke ekstremt mye ut av seg som scenepersonligheter, men lener seg på scenelys som virker å være på speed til tider. Ikke utypisk for progband, forståelig nok da det er mye teknisk spilling, men nettopp derfor er det viktig at alt klaffer. Det gjorde dessverre ikke lørdag kveld.
Bandet leverer en godkjent opptreden, spiller bra og hinter sterkt om mye iboende musikalitet i bandet. Mest interessante virker bandet på sin siste låt for kvelden Seismik som viser spekteret i bandet. Dessverre ble det totalt sett en noe uinspirert konsert som sa mer om hva det kunne vært enn hva det var for de fremmøtte.
