Fra en konsert i München i 2017 - Foto: Henry Schultz

En av de mest spennende og egenartede konsertene på by:Larm i år kom på Vulkan Arena lørdag kveld fra Manuel Gagneux og hans venner i Zeal & Ardor. Flankert av to vokalister og resten av bandet ser det hele spesielt bra ut, og på tross av en unødvendig og tacky elektronisk intro er det ingen tvil om at Zeal & Ardor gjør seg vel så bra, om ikke bedre, live enn på plate.

Bandet spiller musikk definert som avantgarde metal, men med låter bygd særlig rundt elementer av negro spirituals og svartmetall er det nok mer nærliggende å kalle musikken for necro spirituals.

De mørke og dystre tekstene gir en helt spesiell atmosfære, og med Gagneux’ unike vokal i sentrum av begivenhetene lyder Zeal & Ardor spektakulært bra. Ikke en eneste lyd føles tilfeldig eller malplassert, og hele bandet ser ut til å leve seg hundre prosent inn i musikken. Spesielt spor som In Ashes, Blood in the River og tittelsporet fra albumet Devil is Fine høres fantastiske ut, og strofer som A good God is a dead one og Burn the young boy, burn him good, i kombinasjon med deres fakter i de harde og raske partiene, får en til å tro at samtlige på scenen er besatt av demoner.

Det hele er enormt overbevisende, og når konserten er ferdig etter en liten halvtime, føles det bare urettferdig at de ikke får holde på i minst en time til. En litt treg intro gjør ingenting for helhetsinntrykket, for dette var en enorm opplevelse så snart bandet kom igang. Sjeldent har jeg sett et band være så intenst, engasjert og med så god flyt på en scene. Jeg som mange andre hadde store forventninger til denne konserten, men dette var langt bedre enn jeg turte å håpe på.